2 Mosebok 10:28
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til Moses: Bort med deg fra meg, ta vare på deg selv og se ikke mitt ansikt igjen, for den dag du møter mitt ansikt, skal du dø.
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: 'Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer, for den dag du ser mitt ansikt, vil du dø.'
Pharaoh said to Moses, "Leave me! Make sure you do not appear before me again! The day you see my face, you will die."
Og Pharao sagde til ham: Gak fra mig, vogt dig, at du ikke mere seer mit Ansigt; thi paa hvilken Dag, du seer mit Ansigt, skal du døe.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in that day thou seest my face thou shalt die.
Da sa faraoen til Moses: Gå bort fra meg! Pass deg at du ikke ser meg i ansiktet igjen, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
And Pharaoh said to him, Get away from me, take heed to yourself, see my face no more; for in the day you see my face, you shall die.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in that day thou seest my face thou shalt die.
Farao sa til ham: "Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø!"
Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og se til at du aldri kommer for mine øyne igjen; for den dagen du ser meg, skal du dø.
And Pharao sayde vnto him: get the fro me ad take heade to thy selfe that thou see my face no moare, For whesoeuer thou comest in my syghte, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto him: Get the hence fro me, & bewarre, that thou come nomore in my sight: For loke what daie so euer thou comest in my sight, thou shalt dye.
And Pharaoh sayde vnto him, Get thee from mee: looke thou see my face no more: for whensoeuer thou commest in my sight, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto hym: Get thee from me, and take heede vnto thy selfe that thou seest my face no more: for whensoeuer thou commest in my syght, thou shalt dye.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in [that] day thou seest my face thou shalt die.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
and Pharaoh saith to him, `Go from me, take heed to thyself, add not to see my face, for in the day thou seest my face thou diest;'
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said to him, Go away from me, take care that you come not again before me; for the day when you see my face again will be your last.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
Pharaoh said to him,“Go from me! Watch out for yourself! Do not appear before me again, for when you see my face you will die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
20Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå, du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg gå.» Moses gikk ut fra farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: «Farao skal ikke lytte til dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.»
23Jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham gå, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.
13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast, og se Herrens frelse som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'
28Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
15Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
10Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»
11Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.» Så drev han dem ut fra faraos nærvær.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: "Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du fortsatt nekter å la mitt folk dra, se, jeg bringer gresshopper over ditt land i morgen.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
34Da farao så at regnet, haglet og torden var opphørt, syndet han fortsatt og forherdet sitt hjerte. Han og hans tjenere.
35Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
14Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, som jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke slippe Israel.'
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?"
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?"
14Han svarte: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?' Da ble Moses redd og sa: 'Det er altså kjent.'
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i Midjan-landet. Der satte han seg ved en brønn.
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
20Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
10Og Herren talte til Moses og sa:
11«Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av hans land.»
29sa Herren til Moses: «Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.»
23Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
16Farao skyndte seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Tilgi min synd denne ene gangen og be Herren deres Gud om å fjerne bare denne døden fra meg.»
1Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
6Samme dag befalte farao slavefogdene og oppsynsmennene over folket og sa:
10De samlet dem i store hauger, og landet stinket.
21Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underne for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.'
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
1Herren sa til Moses: «Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao; for med sterk hånd skal han drive dem ut, og med sterk hånd skal han jage dem fra sitt land.»
1Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, kanalene og dammene, og få froskene til å stige opp over hele Egyptens land.'