2 Mosebok 10:29
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: 'Du har talt sant; jeg vil ikke se ditt ansikt mer.'
"Just as you say," Moses replied, "I will never see your face again."
Og Mose sagde: Du talede ret; jeg vil ikke mere herefter see dit Ansigt.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Da sa Moses: Du har talt riktig, jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
And Moses said, You have spoken well; I will see your face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
Moses sa: Du taler sant; jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.
And Moses saide: let it be as thou hast sayde: I will see thy face no moare.
Moses answered: Eue as thou hast sayde, I wil come nomore in thy sight.
Then Moses said, Thou hast said wel: from henceforth will I see thy face no more.
And Moyses sayde: Let it be as thou hast sayde, I wyll see thy face no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
and Moses saith, `Rightly hast thou spoken, I add not any more to see thy face.'
And Moses said, Thou hast spoken well. I will see thy face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well; I will see thy face again no more.
And Moses said, You say truly; I will not see your face again.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
Moses said,“As you wish! I will not see your face again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
20Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
33Da Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet.
34Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han sløret av til han kom ut igjen. Når han kom ut, talte han til Israels barn om hva han var blitt befalt.
35Israels barn så da på Moses' ansikt at huden på hans ansikt strålte. Så la Moses igjen sløret over ansiktet til han gikk inn for å tale med Herren.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
10Og Herren talte til Moses og sa:
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener, ungutten Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
30Men han svarte: "Jeg vil ikke bli med, jeg går tilbake til mitt eget land og mine slektninger."
13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast, og se Herrens frelse som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'
16Herren sa til Moses: «Du skal nå hvile med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive utukt med fremmede guder i landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem.
29sa Herren til Moses: «Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.»
30Men Moses sa til Herren: «Se, jeg er uomskåret på leppene, hvordan kan da farao høre meg?»
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
9Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
1Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'
17Herren sa til Moses: 'Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
10Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»
30Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
10Men det stod ingen profet frem i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt.
6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”
1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
29Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
8De som ser meg nå, skal ikke se meg mer; dine øyne vil se etter meg, men jeg er borte.
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
2De store prøvelsene som øynene dine har sett, disse store tegn og under.
27Så lot Moses sin svigerfar dra, og han dro tilbake til sitt land.
9Øyet som så ham, skal ikke se ham lenger, og hans sted skal ikke lenger se ham.
18Moses dro tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.' Jetro sa til Moses: 'Gå med fred.'
19Herren sa til Moses i Midjan: 'Gå tilbake til Egypt, for alle de menn som stod deg etter livet, er døde.'
10Herren talte til Moses og sa:
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
15Moses talte til Herren og sa:
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i Midjan-landet. Der satte han seg ved en brønn.
29For jeg vet at etter min død vil dere handle veldig dårlig og vende dere bort fra veien jeg har befalt dere. Ulykker vil ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne, og provoserer ham med deres hendelsers gjerninger.»