4 Mosebok 10:30
Men han svarte: "Jeg vil ikke bli med, jeg går tilbake til mitt eget land og mine slektninger."
Men han svarte: "Jeg vil ikke bli med, jeg går tilbake til mitt eget land og mine slektninger."
Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»
Og han svarte: Jeg vil ikke gå; men jeg vil dra til mitt eget land, og til min slekt.
Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Han svarte: «Jeg vil ikke følge med; jeg vender tilbake til mitt eget land og til mitt folk.»
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
But he replied to him, "I will not go; I am going back to my own land and to my relatives."
Og han sagde til ham: Jeg vil ikke gaae (med eder), men jeg vil gaae til mit Land og til min Slægt.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Men han svarte: Jeg vil ikke bli med, men vil dra tilbake til mitt eget land og til min slekt.
And he said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Han svarte ham: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil dra til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
Men han svarte ham: Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min slekt.
Men han sa: Jeg vil ikke gå med dere, jeg vil dra tilbake til landet hvor jeg ble født og til mine slektninger.
And he sayde vnto him: I will not: but will goo to myne awne londe and to my kynred.
But he answered: I wil not go wt you, but wil go in to myne awne londe vnto my kynred.
And he answered him, I will not goe: but I will depart to mine owne countrey, and to my kindred.
And he aunswered hym: I wyll not go, but wyl depart to mine owne lande, and to my kinred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
He said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives.
And he saith unto him, `I do not go; but unto my land and unto my kindred do I go.'
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
But he said, I will not go with you, I will go back to the land of my birth and to my relations.
He said to him, "I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives."
But Hobab said to him,“I will not go, but I will go instead to my own land and to my kindred.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Dette var rekkefølgen for Israels barns avdelinger da de brøt opp.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Mose svigerfar: "Vi bryter opp til det stedet som Herren har sagt at han vil gi oss. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har talt godt om Israel."
31Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
32Hvis du blir med oss, skal det gode som Herren gjør for oss, gjøre vi også for deg.
14Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
16For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
27Så lot Moses sin svigerfar dra, og han dro tilbake til sitt land.
3Til et land som flyter av melk og honning, men jeg vil ikke gå med deg selv, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å tilintetgjøre deg på veien.'
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå hjem til deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet,
18Moses dro tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.' Jetro sa til Moses: 'Gå med fred.'
1Og Herren talte til Moses: 'Gå opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egyptens land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.'
3Da sa en av dem: "Vær så snill å bli med dine tjenere." Og han svarte: "Jeg skal gå."
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: 'Gå tilbake til ditt eget land, for Herren nekter å la meg gå med dere.'
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: 'Bileam nektet å komme med oss.'
56Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
9Moses svarte: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og kveg, for vi skal feire en fest for Herren.»
10Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»
12Esau sa: «La oss bryte opp og dra, og jeg vil gå foran deg.»
29Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
27La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
38men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
39Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
3Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'
6Men Moses sa til Gad's barn og Rubens barn: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om noe ondt skulle hende ham på reisen dere skal ta, ville dere sende mitt grå hår i sorg ned til graven.
17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien og ikke bøye av verken til høyre eller venstre før vi har passert dine grenser.
18Men Edom svarte: "Dere får ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer vi ut med sverd mot dere."
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnene ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da ta din sønn tilbake til landet du kom fra?»
10Og Herren talte til Moses og sa:
16Men dersom de sier til deg: 'Jeg vil ikke forlate deg', fordi de elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,
9Hele landet ligger foran deg! La oss skilles. Hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.»
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
4Da sa Herren til ham: Dette er landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
12Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke!'
1Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'
2Han sa til dem: «I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over denne Jordan.'
2Og Herren viste seg for ham og sa: «Gå ikke ned til Egypt. Bli boende i det landet som jeg sier til deg.
32Ta også deres buskap og storfe, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg.»
18Han svarte: ‘Vi er på vei fra Betlehem i Juda til langt oppe i Efraim-fjellene. Jeg er derfra, og vi har vært i Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen tar oss inn i sitt hus.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, så er du fri fra denne eden. Bare du ikke tar min sønn dit tilbake.»