Kongene vest for Jordan slutter seg sammen mot Israel
Da alle kongene som var vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte dette,
slo de seg sammen for å føre krig mot Josva og Israel, enstemmig.
Gibeonittene planlegger list og søker pakt i Gilgal
Da innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
handlet også de med list. De dro av sted og utgav seg for å være sendebud. De tok med seg utslitte sekker til eslene sine og gamle vinskinn, sprukne og lappede,
og de hadde utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggen.
De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
Utsendingene forklarer seg og viser tegn på lang reise
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Da sa Josva til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et meget fjernt land for Herrens, din Guds, navns skyld. For vi har hørt ryktet om ham og alt han gjorde i Egypt,
og alt han gjorde med de to amorittkongene hinsides Jordan, med Sihon, kongen i Hesjbon, og med Og, kongen i Basjan, som var i Asjtarot.
Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
Disse vinskinnene var nye da vi fylte dem, men se, de er sprukket. Og disse klærne og sandalene våre er blitt utslitt på grunn av den lange veien.
Israel rådslår ikke med Herren og slutter pakt
Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Og Josva sluttet fred med dem og inngikk pakt med dem om å la dem leve, og lederne i menigheten sverget dem en ed.
Bedraget avsløres, Israel når Gibeons byer
Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at de var nærboer og bodde midt iblant dem.
Da brøt israelittene opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
Eden respekteres; folket knurrer; beslutning om tjenestearbeid
Men israelittene slo dem ikke, fordi lederne i menigheten hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da murret hele menigheten mot lederne.
Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
Lederne sa til dem: La dem leve! De skal være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde sagt til dem.
Josva konfronterer og pålegger tjeneste; gibeonittene underkaster seg
Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
Derfor er dere forbannet. Det skal aldri mangle slaver blant dere – vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
Og nå: Se, vi er i din hånd. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.
Gibeonittene spares og settes til vedhoggere og vannbærere
Han gjorde da slik med dem og berget dem fra israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
Og den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til denne dag, ved det stedet som han ville velge.