1 Kongebok 22:44

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:2 : 2 På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
  • 2 Kong 8:18 : 18 Han vandret på Israels kongers vei, som Akabs hus hadde gjort, for Akabs datter var hans kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 21:6 : 6 Han fulgte de samme veiene som kongene i Israel, slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har utryddet Asjera-stolpene fra landet og har vendt ditt hjerte til å søke Gud.»

  • 77%

    1De bodde i fred i tre år; det var ingen krig mellom Aram og Israel.

    2På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

  • 45Josjafat levde i fred med Israels konge.

  • 77%

    29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.

  • 29Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

    30Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.

  • 76%

    1Jehoshafat hadde store rikdommer og ære, og han inngikk en slektsforbindelse med Akab.

    2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde sauer og okser for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'

    4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'

  • 10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.

  • 41Josjafat, Asa's sønn, regjerte over Juda i det fjerde året av Akabs regjering i Israel.

  • 1Jehoshafat, sønnen hans, ble konge etter ham og styrket sitt grep på Israel.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.

    30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'

    31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

    32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 74%

    4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»

    5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»

  • 43Han fulgte hele sin fars Asa's vei; han vek ikke fra den, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 73%

    3Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de tidlige veiene til hans forfar David og ikke søkte Baal.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.

    5Herren styrket kongedømmet under hans kontroll, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære.

  • 73%

    32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.

    33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 34Josjafats øvrige gjerninger, tidlige og sene, er skrevet i opptakene etter Jehu, Hanani's sønn, som er med i boken om Israels konger.

    35Etter dette allierte Josjafat, Judas konge, seg med Akasja, Israels konge, som handlet urett.

  • 71%

    49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.

    50Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn seile med dine menn på skipene,» men Josjafat ville ikke.

    51Josjafat sov hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

  • 32Han fulgte sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 22Når Joram så Jehu, spurte han: «Kommer du med fred, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan det være fred så lenge Jesabel, din mor, driver med sine utuktige handlinger og trolldom?»

  • 5Følgende deres råd gikk han med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.

  • 1Og Josjafat sov inn med sine fedre og ble begravet blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

  • 6Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fremdeles vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt Ham, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Så bygde de og hadde fremgang.

  • 9Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han til Hebron.

  • 19Det var ikke krig før det trettifemte året av Asas regjering.

  • 15Det som ellers er å fortelle om Joasj, hva han gjorde og hans styrke, og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, står skrevet i Israels kongers krønike.

  • 16I det femte året av Joram, Akabs sønn, kongen av Israel, mens Jehosjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Jehosjafat, konge i Juda.

  • 12Han talte tre tusen ordspråk og hans sanger var ett tusen og fem.

  • 19Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.