2 Krønikebok 18:31

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

  • Norsk King James

    Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'This is the king of Israel!' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; God diverted them away from him.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er Israels Konge, og de droge omkring imod ham at stride; men Josaphat raabte, og Herren hjalp ham, og Gud tilskyndte dem (at drage) fra ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • KJV 1769 norsk

    Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they surrounded him to fight; but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him, and God moved them to depart from him.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan the rulers of the charrettes sawe Iosaphat, they thoughte: It is ye kynge of Israel, and they wete aboute to fighte agaynst him. But Iosaphat cryed, and the LORDE helped him. And God turned them from him:

  • Geneva Bible (1560)

    And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayde, It is the King of Israel: and they compassed about him to fight. But Iehoshaphat cryed, and the Lorde helped him & moued them to depart from him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd, It is ye king of Israel: And therfore they compassed about hym to fight. But Iehosaphat cried out, and the Lord helped him, and God chased them away from him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It [is] the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they have said, `The king of Israel he is,' and they turn round against him to fight, and Jehoshaphat crieth out, and Jehovah hath helped him, and God enticeth them from him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them `to depart' from him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Bible in Basic English (1941)

    So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, It is the king of Israel. And turning about, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry, and the Lord came to his help, and God sent them away from him.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "It is the king of Israel!" Therefore they turned around to fight against him. But Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them to depart from him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel!” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out. The LORD helped him; God lured them away from him.

Henviste vers

  • 2 Krøn 13:14 : 14 Da Juda snudde seg om, så de at striden var både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
  • 2 Krøn 26:7 : 7 Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
  • Esra 1:1 : 1 I det første året av Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles, vekket Herren ånden til Kyros, kongen av Persia, så han utstedte en kunngjøring i hele sitt rike og også skriftlig sa:
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
  • Neh 1:11 : 11 Å, Herre, la nå ditt øre være oppmerksom på bønnen til din tjener og til dine tjenere som gleder seg i å frykte ditt navn. Gi din tjener suksess i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen.» Jeg var kongens munnskjenk.
  • Sal 34:7 : 7 Denne elendige ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
  • Sal 46:1 : 1 For korlederen: En sang etter Alamot. En sang for Korahs barn.
  • Sal 46:11 : 11 Stans og innse at jeg er Gud! Jeg skal opphøyes blant folkeslagene, jeg skal opphøyes på jorden.
  • Sal 94:17 : 17 Hvis ikke HERREN hadde vært min hjelp, ville min sjel ha bodd i stillhetens land.
  • Sal 116:1-2 : 1 Jeg elsker Herren fordi han hører min bønn, mine inderlige rop. 2 Han bøyde sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham alle mine dager.
  • Sal 118:13 : 13 De presset meg hardt, jeg var nær ved å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han til og med hans fiender til å holde fred med ham.
  • Ordsp 21:1 : 1 Kongens hjerte er som bekker av vann i Herrens hånd, han leder det dit han vil.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Kong 22:29-33
    5 vers
    91%

    29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.

    31Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»

    32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.

    33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 2 Krøn 18:32-33
    2 vers
    88%

    32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

    33Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'

  • 2 Krøn 18:28-30
    3 vers
    80%

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.

    30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'

  • 2 Krøn 20:15-18
    4 vers
    78%

    15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved Sis-fjellet, og dere skal finne dem på slutten av dalen foran ørkenen Jeruel.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’

    18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.

  • 2 Krøn 17:10
    75%

    10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.

  • 2 Krøn 13:14-16
    3 vers
    74%

    14Da Juda snudde seg om, så de at striden var både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

    15Og Juda menn ropte i krigsrop, og da Juda menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.

    16Israels menn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.

  • 2 Krøn 18:3-4
    2 vers
    74%

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'

    4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'

  • 2 Kong 3:12
    74%

    12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 2 Krøn 19:1-2
    2 vers
    74%

    1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.

  • 2 Krøn 20:29
    73%

    29Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 2 Krøn 20:1-3
    3 vers
    73%

    1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.

    2Da kom noen og fortalte Josjafat: "En stor hær kommer imot deg fra den andre siden av havet, fra Aram, og de er allerede i Hatzazon Tamar (det er En-Gedi)."

    3Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.

  • 1 Kong 22:4-5
    2 vers
    73%

    4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»

    5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»

  • 1 Krøn 19:14
    73%

    14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 2 Krøn 20:27
    73%

    27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 2 Krøn 13:12
    73%

    12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med signaltrompeter som lyder til kamp mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.

  • 2 Krøn 14:11
    72%

    11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

  • 2 Mos 14:25
    72%

    25Han tok av hjulene på vognene deres, så de hadde vanskeligheter med å kjøre. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

  • 2 Kong 3:10
    72%

    10Da sa Israels konge: 'Akk, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd!'

  • 2 Kong 7:6
    72%

    6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.

  • 2 Kong 6:15
    71%

    15Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"

  • 2 Kong 3:7
    71%

    7Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'

  • 2 Krøn 13:18
    71%

    18Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner styrket seg, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.

  • 2 Krøn 20:20
    71%

    20De sto tidlig opp om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående fast; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»

  • 2 Krøn 18:17
    71%

    17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'

  • 1 Kong 22:18
    71%

    18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

  • 2 Krøn 24:24
    71%

    24Arameernes hær kom med få menn, men Herren overgav en svært stor hær i deres hånd fordi folket hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så laget de dom over Joas.

  • 2 Krøn 20:24
    71%

    24Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna.

  • 2 Krøn 25:7
    70%

    7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'