2 Kongebok 6:15
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"
Og den Guds Mands Tjener stod aarle op at gjøre sig rede og gik ud, og see, da havde en Hær omringet Staden med Heste og Vogne; da sagde hans Dreng til ham: Ak, min Herre! hvorledes skulle vi gjøre det?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
And when the servant of the man of God arose early, and went out, behold, an army surrounded the city with horses and chariots. And his servant said to him, Alas, my master! what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
And the mynister of the ma of God arose early to get him vp. And as he wete forth, beholde, there laye an hoost of men aboute ye cite with horses and charettes. Then saide his childe vnto him: Alas syr, how wyll we now do?
And when the seruant of the man of God arose earely to goe out, beholde, an hoste compassed the citie with horses and charets. Then his seruant sayde vnto him, Alas master, howe shall we doe?
And when the seruaunt of the man of God rose vp early to go out: beholde, there was an hoast rounde about the towne with horses & charets: And his seruaunt sayde vnto him, Alas maister, what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
When the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. His servant said to him, Alas, my master! how shall we do?
And the servant of the man of God riseth early, and goeth out, and lo, a force is surrounding the city, and horse and chariot, and his young man saith unto him, `Alas! my lord, how do we do?'
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Now the servant of the man of God, having got up early and gone out, saw an army with horses and carriages of war all round the town. And the servant said to him, O my master, what are we to do?
When the servant of the man of God had risen early, and gone out, behold, an army with horses and chariots was around the city. His servant said to him, "Alas, my master! What shall we do?"
The prophet’s attendant got up early in the morning. When he went outside there was an army surrounding the city, along with horses and chariots. He said to Elisha,“Oh no, my master! What will we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."
13Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
14Han sendte dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
16Han svarte: "Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem."
17Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
18Da de arameiske soldatene kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet." Han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt.
19Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så vil jeg lede dere til den mannen dere leter etter." Han ledet dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse menn så de kan se." Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var i midten av Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
10Så de kom og ropte til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi gikk til arameernes leir, og se, der var ingen, ingen mennesker – bare bundne hester og esler, og teltene som de var.
11Da ropte portvaktene det ut, og det ble fortalt i kongens hus.
12Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
13En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær, og sa: Gå og se.
4Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen og etterlot sine telt, sine hester og sine esler – leiren slik den var – og løp for livet.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Vokt deg for å gå forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der."
1Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
9Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
24Senere samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
23Kongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en gud av fjellene. Det er derfor de overvant oss. Men la oss kjempe mot dem på slettene, da vil vi med sikkerhet være sterkere enn dem.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
7Dine beste daler er fylt med vogner, og rytterne har stilt seg opp ved portene.
24Hvordan vil du da kunne avvise en eneste av de laveste tjenere hos min herre, enda du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
5'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
6'De kommer til å jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som de gjorde før’, så vi vil flykte for dem.'
25Gå ikke ut på markene og slå deg ikke inn på veiene, for fienden har et sverd; det er fare rundt omkring.
1Når du går ut i krigen mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
10Støvet fra hans mange hester skal dekke deg. Dine murer skal skjelve ved lyden av rytter, hjul og vogner når han entrer dine porter som menn entrer en by som er brutt gjennom.
26Men Elisja sa til ham: 'Var ikke min ånd med deg da mannen vendte tilbake fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, saueflokker og storfe, tjenere og tjenestepiker?
16De sa til ham: "Her er femti sterke menn blant tjenerne dine. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et fjell eller en dal." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
9Hvordan kan du drive tilbake en eneste kaptein blant mine minste tjenere, når du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en budbærer foran seg, men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet av meg? Når budbæreren kommer, lukk døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres føtter etter ham?"
19Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
2Arameerne hadde dratt ut i grupper og tatt en ung jente fra Israel som fange, og hun ble tjener for naamans hustru.
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.