2 Kongebok 1:13
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
A third time, the king sent a captain with fifty men. This third captain approached, fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, 'Man of God, please let my life and the lives of these fifty servants of yours be precious in your eyes.'
Da sendte han igjen en Høvedsmand over det tredie Halvtredsindstyve, og hans Halvtredsindstyve; og den tredie Høvedsmand over Halvtredsindstyve steg op og kom og bøiede sig paa sine Knæ for Elias, og bad ham om Naade og talede til ham: Du Guds Mand! Kjære, lad min Sjæl og disse dine halvtredsindstyve Tjeneres Sjæle være dyrebare for dine Øine.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
For tredje gang sendte kongen en offiser med femti mann. Denne offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: Du Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og disse femti tjenernes liv være dyrebart i dine øyne.
And he sent again a captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up and came and fell on his knees before Elijah, and pleaded with him, and said to him, O man of God, I pray you, let my life, and the life of these fifty servants of yours, be precious in your sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Now whan he came to him, he kneled to Elias, and besoughte him, and sayde vnto him: Thou man of God, let my soule and ye soules of thy seruauntes these fyftye, be somwhat worth in thy syghte.
Yet againe he sent the third captaine ouer fiftie with his fiftie; the thirde captaine ouer fiftie went vp, and came, and fell on his knees before Eliiah, and besought him, and saide vnto him, O man of God, I pray thee, let my life and the life of these thy fiftie seruants be precious in thy sight.
And the king yet againe sent the third captaine ouer fiftie, with his fiftie men: And the third captaine ouer fiftie went vp, and came and fell on his knees before Elias, and besought him, & sayde vnto him: Oh man of God, I pray thee let my lyfe and the lyfe of the fiftie thy seruauntes be precious in thy sight.
And he sent again a captain of the third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
And he turneth and sendeth a third head of fifty and his fifty, and the third head of fifty goeth up, and cometh in, and boweth on his knees over-against Elijah, and maketh supplication unto him, and speaketh unto him, `O man of God, let be precious, I pray thee, my soul and the soul of thy servants -- these fifty -- in thine eyes.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
And again he sent the captain of a third fifty with his fifty. And the third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and besought him, and said unto him, O man of God, I pray thee, let my life, and the life of these fifty thy servants, be precious in thy sight.
Then he sent a third captain of fifty with his fifty men; and the third captain of fifty went up, and falling on his knees before Elijah, requesting mercy of him, said, O man of God, let my life and the life of these your fifty servants be of value to you.
Again he sent the captain of a third fifty with his fifty. The third captain of fifty went up, and came and fell on his knees before Elijah, and begged him, and said to him, "Man of God, please let my life, and the life of these fifty your servants, be precious in your sight.
The king sent a third captain and his fifty soldiers. This third captain went up and fell on his knees before Elijah. He begged for mercy,“Prophet, please have respect for my life and for the lives of these fifty servants of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to forrige offiserene med deres femti mann. Men la nå mitt liv være dyrebar i dine øyne.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
8De svarte: 'Han var en hårete mann med et lærbelte om livet.' Da sa han: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
10Elia svarte offiseren: 'Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild fra himmelen og fortærte offiseren og hans femti menn.
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Denne offiseren talte til Elia og sa: 'Guds mann, kongen sier at du straks skal komme ned.'
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild fra Gud ned fra himmelen og fortærte dem.
15Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Her er femti sterke menn blant tjenerne dine. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et fjell eller en dal." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
17Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
3Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
4Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
40Elia sa til dem: «Grip Baals profeter. Ikke la en av dem slippe unna!» De grep dem, og Elia førte dem til Kishon-dalen og drepte dem der.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
3Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: 'Stå opp og gå for å møte budbringerne fra Samarias konge. Si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å søke råd hos Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
23Gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den opp i stykker og legge den på veden uten å tenne ild. Jeg skal tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
9Da de hadde kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg få dobbelt del av din ånd."
11Men Josjafat sa: 'Er det ikke noen her som er en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte og sa: 'Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.'
21Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.
17Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
1Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
31Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
5Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
5Når han kom dit, fant han hærførerne sittende. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, kommandør.» Jehu spurte: «Til hvem av oss?» Han svarte: «Til deg, kommandør.»
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»