1 Kongebok 18:42
Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and drink, but Elijah went up to the top of Mount Carmel, crouched down to the ground, and put his face between his knees.
Og Achab drog op for at æde og at drikke; og Elias gik op paa Carmels Top og bøiede sig mod Jorden, og satte sit Ansigt ned imellem sine Knæ.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia klatret opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg til jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
And whan Achab wete vp to eate & drinke. Elias asceded vp to the toppe of Carmel, & bowed him selfe downe to the earth, & put his heade betwene his knees,
So Ahab went vp to eate and to drinke, and Eliiah went vp to the top of Carmel: and he crouched vnto the earth, & put his face betweene his knees,
And so Ahab went vp to eate and to drinke, and Elias went vp to the top of Carmel, and he layde him selfe flat vpo the earth, and put his face betweene his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
And Ahab goeth up to eat, and to drink, and Elijah hath gone up unto the top of Carmel, and he stretcheth himself out on the earth, and he placeth his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went up to have food and drink, while Elijah went up to the top of Carmel; and he went down on the earth, putting his face between his knees.
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went on up to eat and drink, while Elijah climbed to the top of Carmel. He bent down toward the ground and put his face between his knees.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Elia sa til Akab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.»
8Han stod opp, spiste og drakk, og gikk styrket av maten førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
44Den syvende gangen sa tjeneren: «Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet.» Elia sa: «Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.»
45I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
1Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
3Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.
5Han la seg ned og sov under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!»
6Han så opp, og ved hodet hans lå det et brød som var bakt på hete steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
18Han svarte: «Jeg har ikke plaget Israel, men du og din fars hus har gjort det ved å forlate Herrens bud og følge Baal-gudene.»
19Nå send bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals fire hundre og femti profeter og Asherahs fire hundre profeter som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud over hele Israel og samlet profetene på Karmelfjellet.
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
3Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
21Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
13Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
6Så delte de landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.
26Så tok de oksen som de hadde fått, forberedte den og påkalte Baals navn fra morgen til middag, mens de sa: «Baal, svar oss!» Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet rundt alteret de hadde laget.
27Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
15Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
19Så gikk han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.
4Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
23Gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den opp i stykker og legge den på veden uten å tenne ild. Jeg skal tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
30Elia sa til hele folket: «Kom nær meg.» Og hele folket kom nær ham. Han reparerte Herrens alter, som var ødelagt.
10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'