1 Kongebok 19:3
Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
Og da han så dette, sto han opp og flyktet for livet sitt og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot sin tjener bli der.
Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da han fikk høre dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot tjeneren sin bli igjen der.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
Elijah was afraid and ran for his life. When he came to Beersheba in Judah, he left his servant there.
Der han det saae, da stod han op og gik for (at redde) sit Liv, og kom til Beershaba, som hører til Juda, og han lod sin Dreng blive der.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da Elia så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv, og kom til Be’er-Sjeva i Juda, og lot sin tjener bli der.
And when he saw that, he arose, and ran for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for livet, og kom til Beersheba som hører til Juda, og lot sin tjener bli der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beer-Sheba i Juda og lot tjenestegutten bli der.
Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Then was he afrayed, & gat him vp, & wente where he wolde, & came vnto Berseba in Iuda, and lefte his lad there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which is in Iudah, and left his seruant there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beerseba in Iuda, and left his seruaunt there.
And when he saw [that], he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which [belongeth] to Judah, and left his servant there.
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And he feareth, and riseth, and goeth for his life, and cometh in to Beer-Sheba, that `is' Judah's, and leaveth his young man there,
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
And he got up, fearing for his life, and went in flight, and came to Beer-sheba in Judah, parting there from his servant;
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
Elijah was afraid, so he got up and fled for his life to Beer Sheba in Judah. He left his servant there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
5Han la seg ned og sov under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!»
6Han så opp, og ved hodet hans lå det et brød som var bakt på hete steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
8Han stod opp, spiste og drakk, og gikk styrket av maten førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
23Så dro han opp derfra til Beerseba.
45I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.
12Deretter dro Jehu og gikk til Samaria. På veien der han var kommet til Bet-Eked-Haroim,
19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine, og de brøt opp og dro sammen til Be'er Sheva. Der bosatte Abraham seg.
4Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
20Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel, så skal jeg følge deg.» Elia svarte ham: «Gå og kom tilbake, for hva har jeg gjort med deg?»
21Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.
21Så rømte Jotam og flyktet til Beera, hvor han bodde av frykt for sin bror Abimelek.
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
3Gå herfra og dra østover. Gjem deg ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.
25Fra der gikk han til Karmel-fjellet og derfra tilbake til Samaria.
40Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
16De sa til ham: "Her er femti sterke menn blant tjenerne dine. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et fjell eller en dal." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
1Israel dro av sted med alt han hadde, og kom til Be’ersjeva. Der ofret han slaktofre til sin fars Gud, Isak.
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: ‘La oss stanse her i Jebusitebyen og bli natten over der.’
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
8Herrens ord kom til ham,
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
5Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
13Han sa videre til tjeneren: ‘Kom, la oss prøve å nå Gibea eller Rama for å overnatte der.’
14Han red av gårde etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'