2 Krønikebok 18:32
Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.
When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from pursuing him.
Og det skede, der de Øverste for Vognene saae, at han var ikke Israels Konge, da vendte de sig tilbage bag fra ham.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
Da lederne av stridsvognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
For when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back from pursuing him.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
for whan the rulers of the charettes sawe that it was not ye kynge of Israel, they turned back from him.
For when the captaines of the charets saw that hee was not the King of Israel, they turned backe from him.
For it came to passe, that when the captaynes of the charets perceaued that it was not the king of Israel, they turned backe againe from him.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
yea, it cometh to pass, at the heads of the charioteers seeing that it hath not been the king of Israel -- they turn back from after him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
Now when the captains of the war-carriages saw that he was not the king of Israel, they went back from going after him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
31Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
30Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
33Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'
34Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet fra sår som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: «Hvis dere har det rette motivet, la ingen flykte fra byen for å melde det i Jisreel.»
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, hvor Joram lå syk. Ahazja, kongen av Juda, var også kommet ned for å se Joram.
17Vakta som stod i tårnet i Jisreel, så Jehus følge komme og ropte: «Jeg ser en hær komme!» Joram sa: «Send en rytter for å møte dem og spørre om de kommer med fred.»
18Rytteren dro ut og møtte dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!» Vakta sa: «Sendebudet nådde dem, men vender ikke tilbake.»
19Kongen sendte en andre rytter som kom til dem og sa: «Kongen spør: Kommer dere med fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu deg og følg meg!»
20Vakta sa: «Han nådde dem, men vender ikke tilbake. Måten de kjører på, er som Jehu, Nimshis sønn—han kjører som en gal.»
21Joram sa: «Spenn for vognen!» De spente for vognen, og Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn mot Jehu. De møtte ham på naboens, jisreelitten Nabots, mark.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
15Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
17Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14Da Juda snudde seg om, så de at striden var både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
19Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.
20Hver mann drepte sin motstander, og arameerne flyktet. Israels folk forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet også på en hest med noen ryttere.
21Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
29Kong Joram vendte tilbake for å lege sine sår i Jisreel, de som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Og Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel fordi han var skadet.
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
10Da sa Israels konge: 'Akk, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd!'
11Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
16Da arameerne så at de hadde blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra elvebredden, med Sjofak, hærføreren til Hadadezer, i spissen for dem.
41Straks fjernet profeten båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
5Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: 'Hvorfor er dere kommet tilbake?'
19Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
2På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'
23Joram snudde tøylerne og flyktet mens han ropte til Ahazja: «Det er et forræderi, Ahazja!»
33Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.