1 Kongebok 22:17
Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
Og han sa: "Jeg så hele Israel spredd utover fjellene, som sauer uten en hyrde; og Herren sa: "Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver og en til sitt hus i fred."
Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
Then Micaiah said, 'I saw all Israel scattered on the hills like sheep without a shepherd. And the LORD said, “These people have no master; each one should go home in peace.”'
Da sagde han: Jeg saae al Israel adspredt paa Bjergene ligesom Faarene, der have ingen Hyrde, og Herren sagde: Disse have ingen Herre, lad dem vende tilbage, hver til sit Huus med Fred.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
And he said, I saw all Israel scattered on the hills, as sheep without a shepherd: and the Lord said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred.
He sayde: I sawe all Israel scatred abrode vpon the mountaynes, as the shepe that haue no shepherde. And the LORDE saide: Haue these no lorde? Let euery one turne home agayne in peace.
Then he said, I sawe all Israel scattered vpon the mountaines, as sheepe that had no shepheard; the Lorde sayde, These haue no master, let euery man returne vnto his house in peace.
He sayd: I saw all them of Israel scattered vpon the hilles, as sheepe that haue not a sheephearde. And the Lorde sayde: These haue no maister, let euery man returne to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
He said, I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd: and Yahweh said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he saith, `I have seen all Israel scattered on the hills as sheep that have no shepherd, and Jehovah saith, These have no master; they turn back each to his house in peace.'
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
Then he said, I saw all Israel wandering on the mountains like sheep without a keeper; and the Lord said, These have no master: let them go back, every man to his house in peace.
He said, "I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd. Yahweh said, 'These have no master. Let them each return to his house in peace.'"
Micaiah said,“I saw all Israel scattered on the mountains like sheep that have no shepherd. Then the LORD said,‘They have no master. They should go home in peace.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
28Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»
27Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
5De ble spredt fordi de ikke hadde noen hyrde, og de ble til føde for alle markens ville dyr.
6Mine sauer streifet omkring på alle fjell og på hver høy bakke. Over hele landet er mine sauer spredt, uten at noen leter etter dem eller søker dem opp.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, fordi mine sauer er blitt til rov og mine sauer er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi de ikke har noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke leter etter mine sauer, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjeter mine sauer,
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
10Hør Herrens ord, nasjoner, og forkynn på fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.
6Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
2For terafim (husguder) taler tomhet, og spåmenn ser falskheter. Drømmene de forteller er bedragerske, og de gir tomme trøster. Derfor vandrer folket omkring som en flokk uten hyrde, undertrykt fordi det ikke er noen gjeter.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
4Jeg vil sette opp gjetere over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller være redde, og ingen skal bli borte, sier Herren.
1Ve dere, dere gjetere som ødelegger og sprer fårene på min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om gjeterne som gjeter mitt folk: Dere spredte mine får og drev dem bort og tok ikke vare på dem. Se, jeg vil hjemsøke dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
15Herren sa til meg: «Ta enda en gang på deg hyrdeutstyret til en dåre.
16For se, jeg skal sette en hyrde i landet som verken skal oppsøke de som er fortapt, eller lete etter de unge, eller helbrede de skadde, eller gi næring til de sunne, men han skal fortære kjøttet til de fete og rive av deres hover.
14Som et jaget rådyr og som en saueflokk uten noen som samler dem, skal hver mann vende seg til sitt eget folk, og hver flykte til sitt eget land.
1Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
2Menneskesønn, profetér mot Israels hyrder! Profetér og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som bare gjeter seg selv! Skal ikke hyrdene gjete flokken?
26Da sa kongen av Israel: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde og mot min ledsager, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og sauene skal bli spredt; jeg vil rette min hånd mot de små.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
12Som en hyrde tar seg av flokken sin når hæren hans er spredt rundt ham, slik vil jeg ta meg av mine sauer og redde dem fra alle stedene hvor de ble spredt på skyenes og mørkets dag.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
26For Herren hadde sett elendigheten til Israel, som var svært bitter for både slaver og fri menn, og det var ingen hjelper for Israel.
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amons, byens øverste, og til Joas, kongens sønn.'
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
15Men Herren tok meg fra saueflokken og sa til meg: Gå og profeter mot mitt folk Israel."
32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
35Flyktvei er borte for hyrdene, og ingen rømningsvei finnes for de mektige i flokken.
36Hør ropet fra hyrdene, hylene fra de mektige i flokken, for Herren ødelegger deres beitemarker.
13Da sa jeg: Åh, Herre Gud! Profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke oppleve hunger, men jeg skal gi dere sann fred på dette stedet.
8Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
6I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem, og han skal være deres hyrde.
18Dine hyrder slumper, assyrerkonge; dine adelsmenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
40Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.