2 Kongebok 14:26

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

For Herren hadde sett elendigheten til Israel, som var svært bitter for både slaver og fri menn, og det var ingen hjelper for Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal angre på sine tjenere, når han ser at deres kraft svinner bort og det ikke er noen tilbake, verken innesperret eller fri.
  • 2 Kong 13:4 : 4 Men Joahaz ba om Herrens nåde, og Herren hørte ham, for Han så Israels undertrykkelse, hvordan kongen av Aram undertrykte dem.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
  • 2 Mos 3:9 : 9 Nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
  • Sal 106:43-45 : 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var det ingen nød, og hans ånds engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.
  • Dom 10:16 : 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bedrøvet over Israels ulykke.
  • 1 Kong 14:10 : 10 'Derfor, se, jeg vil bringe ulykke over Jeroboams hus og utrydde enhver av hankjønn, både trell og fri, i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som man renser bort skitt inntil det er fullstendig borte.'
  • 1 Kong 21:21 : 21 Se, jeg vil bringe ulykke over deg, utrydde dine etterkommere og utslette fra Akab hvert mannkjønn, både bundet og løst i Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 27Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.

  • 75%

    3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, alle deres dager.

    4Men Joahaz ba om Herrens nåde, og Herren hørte ham, for Han så Israels undertrykkelse, hvordan kongen av Aram undertrykte dem.

    5Da ga Herren Israel en frelser, så de kom seg ut fra arameernes grep, og Israels barn bodde i sine hjem som før.

  • 25Han gjenopprettet grensen til Israel fra Lebo-Hamat til Araba-havet, i samsvar med Herrens ord, Israels Gud, som Han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.

  • 16De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bedrøvet over Israels ulykke.

  • 20Så avviste Herren hele Israels ætt; han ydmyket dem og gav dem i hendene på røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.

  • 14For se, jeg skal reise opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamath til Araba-dalen.

  • 36For Herren skal dømme sitt folk, og han skal angre på sine tjenere, når han ser at deres kraft svinner bort og det ikke er noen tilbake, verken innesperret eller fri.

  • 17Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»

  • 16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:

  • 9Du har ødelagt deg selv, Israel, for du er mot meg, mot din hjelper.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 23Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt åsyn, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere, profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de til denne dag.

  • 6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.

  • 70%

    11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?

    12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.

  • 4Men i sin nød vendte de om til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.

  • 70%

    14Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem inn i hendene på deres fiender omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.

    15Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.

  • 23Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt åsyn til nå.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 2Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.

  • 7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, rop høyt blant folkeslagene. Forkynn, lovpris og si: Herren har frelst sitt folk, Israels rest.

  • 69%

    14'Herren skal oppreise en konge over Israel som skal utslette Jeroboams hus denne dagen. Ja, hva? Også nå!'

    15'Herren skal slå Israel slik at de skal vakle som et rør i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem på den andre siden av elven, fordi de har laget seg Asjera-pæler og utfordret Herrens harme.'

  • 1Herren vil vise barmhjertighet mot Jakob igjen og velge Israel på nytt. Han vil la dem bosette seg på sitt eget land, og de fremmede skal slutte seg til dem og forenes med Jakobs hus.

  • 34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.

  • 33Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.

  • 15Herren har fjernet dine straffedommer, han har vendt bort dine fiender. Israels konge, Herren, er midt iblant deg. Du skal ikke lenger frykte noe ondt.

  • 8Du, Israels håp og redningsmann i nødens tid, hvorfor opptrer du som en fremmed i landet, som en reisende som bare kommer for å overnatte?

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen som reddet dem, de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 44Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.

  • 30Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.

  • 14Er Israel en trell, eller er han en husfødt slave? Hvorfor har han da blitt til bytte?

  • 5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

  • 14Frykt ikke, du Jacob's lille mark, Israels få; Jeg vil hjelpe deg, sier Herren og din gjenløser er Israels Hellige.

  • 17De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 12Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.

  • 3Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.

  • 8Og Herren gav dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Stor-Sidon og Misrefot-Maim og dalen ved Mispa østover. De slo dem og lot ingen overlevende være tilbake.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.

  • 6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene, hver mann i sin nabos og i sin konges hånd. De skal knuse landet, og jeg vil ikke fri noen ut av deres hånd.»

  • 4Dette er ordene som Herren talte om Israel og om Juda:

  • 27Han svarte: "Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hente hjelp fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?"

  • 7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår lidelse, vår nød og vår undertrykkelse.