Salmenes bok 107:13
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Så ropte de til Herren i sin nød, og fra deres trengsler frelste han dem.
Then they cried out to the LORD in their trouble, and He saved them from their distress.
Og de raabte til Herren, da de vare i Angest; han frelste dem af deres Trængsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Then they cried to the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
So they cried vnto the LORDE in their trouble, & he delyuered them out of their distresse.
Then they cried vnto the Lorde in their trouble, & he deliuered them from their distresse.
And they cry vnto god in their trouble: who deliuereth the out of their distresse.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he saved them out of their distresses.
Then they cried to Yahweh in their trouble, And he saved them out of their distresses.
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they sent up their cry to the Lord in their sorrow, and he gave them salvation out of all their troubles.
Then they cried to Yahweh in their trouble, and he saved them out of their distresses.
They cried out to the LORD in their distress; he delivered them from their troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.
21Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.
5Sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
7Og han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.
26De steg opp til himmelen, de gikk ned i dypene; deres sjel smeltet bort i nød.
27De vaklet og stavret som en drukken mann, og all deres visdom forsvant.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt deres lenker.
15Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.
10De som satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern.
11For de hadde gjort opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
12Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de snublet, og det var ingen som hjalp dem.
6Se på ham og vær strålende av glede; deres ansikter skal ikke bli til skamme.
17Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt for å utslette deres minne fra jorden.
1En sang ved oppstigningene. Til Herren i min nød ropte jeg, og han svarte meg.
10Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.
41Du gir mine fiender ryggen, så jeg tilintetgjør dem som hater meg.
43Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.
44Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.
27Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
39Rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres festning i trengselens tid.
40Herren skal hjelpe dem og utfri dem; han frier dem ut fra de urettferdige og redder dem, for de søker tilflukt hos ham.
39Når de blir få og bøyd ned gjennom undertrykkelse, ondt og sorg.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår lidelse, vår nød og vår undertrykkelse.
5Fra trengselens dybde ropte jeg til Herren, og Herren svarte meg og førte meg ut i frihet.
2La de forløste av Herren si det, de som han har forløst fra fiendens hånd.
1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
42De ropte om hjelp, men det var ingen som reddet dem, de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
5Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.
4Men i sin nød vendte de om til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
3Dødens rep omslynget meg, helvetes trengsler fant meg. Jeg møtte nød og sorg.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
13Syng for Herren, lovpris Herren! For han frier den fattige ut av de ondes hånd.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap.
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning.
26Hjelp meg, Herre, min Gud; frels meg i din miskunn.
19For å redde deres sjeler fra døden og holde dem i live i hungersnød.
16Herre, i trengsel har de søkt deg; de hvisket bønn når din tukt kom over dem.
13For han som hevner blod, har husket dem, han har ikke glemt nødens rop.
30Så ble de glade fordi de ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.
31Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop nådde hans ører.
19Herren er nær dem som har et sønderbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.
13De presset meg hardt, jeg var nær ved å falle, men Herren hjalp meg.
6Dødens bånd omringet meg, dødens feller konfronterte meg.
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
17Dårer, på grunn av sin overtalelse og sine misgjerninger, ble plaget.
13For utallige onde ting omgir meg. Mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte svikter meg.