2 Krønikebok 20:24

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 14:30 : 30 Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
  • 1 Krøn 5:22 : 22 Mange ble drept, for krigen kom fra Gud. Og de bodde i deres land inntil bortførelsen.
  • Esra 9:14 : 14 Må vi igjen bryte dine bud og gifte oss med disse avskyelige folkene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du ville utslette oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
  • Sal 110:6 : 6 Han dømmer blant nasjonene; overalt er det fulle av lik. Han knuser hodet på den store jorden.
  • Jes 37:36 : 36 Da gikk Herrens engel ut og slo 185000 i assyrernes leir. Da folket stod opp tidlig om morgenen, var det fullt av døde kropper.
  • Jer 33:5 : 5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, for å fylle dem med døde kropper, de jeg har drept i min vrede og harme, for jeg har latt et skjul falle over mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 25Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, og de fant blant dem en overflod av rikdom og legemer, og verdifulle gjenstander. De tok så mye for seg at de ikke kunne bære mer. De var tre dager om å plyndre byttet, så mye var det.

  • 22Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått.

    23For Ammonittene og Moabittene reiste seg mot innbyggerne fra Seir-fjellet for å utrydde og ødelegge dem; og da de var ferdige med innbyggerne fra Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.

  • 15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved Sis-fjellet, og dere skal finne dem på slutten av dalen foran ørkenen Jeruel.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’

  • 22Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

  • 16Da alle krigerne var døde ut blant folket, Sela.

  • 71%

    1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.

    2Da kom noen og fortalte Josjafat: "En stor hær kommer imot deg fra den andre siden av havet, fra Aram, og de er allerede i Hatzazon Tamar (det er En-Gedi)."

  • 9Folket ble telt, og det manglet menn fra Jabesj-Gilead der.

  • 12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 14Da Juda snudde seg om, så de at striden var både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 42Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.

  • 12Judas sønner tok også ti tusen levende til fange og førte dem til toppen av klippen. De kastet dem ned fra klippen, så alle ble knust.

    13Mens de i hæren som Amazja hadde sendt tilbake, gikk på plyndring i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, slo de tre tusen av dem og tok mye bytte.

  • 71%

    32Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.

    33Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 16Israels menn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.

  • 37De skal snuble over hverandre som flyktende for et sverd, selv om ingen forfølger dem. Dere skal ikke ha styrke til å stå imot deres fiender.

  • 31Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

    32Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 8Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.

  • 45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Langs veien samlet de opp fem tusen av dem og forfulgte dem til Gidom, og drepte to tusen av dem.

  • 10Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke –

  • 9De som døde i pesten var 24 000.

  • 24Men da de kom til Israels leir, reiste Israelittene seg og slo Moabittene, så de flyktet foran dem. De rykket inn i landet og slo Moabittene mens de gikk frem.

  • 26Da Moabs konge så at kampen var tapt, tok han med seg syv hundre sverdmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.

  • 27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 20Så slo Josva og Israels barn dem til det knapt var noen overlevende igjen, og de som slapp unna flyktet til befestede byer.

  • 7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.