2 Krønikebok 20:5
Josjafat sto frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården,
Josjafat sto frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården,
Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,
Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,
Josjafat stilte seg fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,
Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
Josafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
Og Josjafat stod i forsamlingen til Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstolen.
Josafat stod frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
Josjafat sto i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården.
Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,
Jehoshjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstol.
Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,
Josafat sto fram i menigheten i Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem in the house of the LORD before the new courtyard.
Og Josaphat stod i Judæ og Jerusalems Forsamling i Herrens Huus for den nye Forgaard.
And Jehoshaphat stood in the congregation of Judah and Jerusalem, in the house of the LORD, before the new court,
Josjafat stod i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
And Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of the LORD, before the new court,
And Jehoshaphat stood in the congregation of Judah and Jerusalem, in the house of the LORD, before the new court,
Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
Josjafat sto i folkets forsamling i Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye gården,
Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården.
Josjafat stilte seg foran menigheten av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården,
And Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Jehovah, before the new court;
And Jehoshaphat stood in the congregation of Judah and Jerusalem, in the house of the LORD, before the new court,
And Iosaphat stode amoge ye cogregacion of Iuda & Ierusalem in the house of ye LORDE before the new courte,
And Iehoshaphat stoode in the Congregation of Iudah and Ierusalem in the house of the Lord before the new court,
And Iehosaphat stoode betweene the congregation of Iuda & Hierusalem in the house of ye Lord before the new court,
And Jehoshaphat stood in the congregation of Judah and Jerusalem, in the house of the LORD, before the new court,
Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Yahweh, before the new court;
And Jehoshaphat standeth in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Jehovah, at the front of the new court,
And Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Jehovah, before the new court;
And Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Jehovah, before the new court;
And Jehoshaphat took his place in the meeting of Judah and Jerusalem, in the house of the Lord in front of the new open space,
Jehoshaphat stood in the assembly of Judah and Jerusalem, in the house of Yahweh, before the new court;
Jehoshaphat stood before the assembly of Judah and Jerusalem at the LORD’s temple, in front of the new courtyard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
19Levittene, av kahatittenes og korhittenes barn, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med meget høy røst.
20De sto tidlig opp om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående fast; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»
3Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
4Juda samlet seg for å søke Herren. Også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.
13Hele Juda sto for Herrens ansikt, også deres små, hustruer og barn.
14Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jehiel, sønn av Matanja, en levitt av Asafs sønner,
15og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
8Også i Jerusalem utnevnte Josjafat noen av levittene, prestene og overhodene for Israels familier til å dømme for Herrens rett og for tvister. De vendte tilbake til Jerusalem.
19I Herrens hus' forgårder, i din midte, Jerusalem. Halleluja!
3Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de tidlige veiene til hans forfar David og ikke søkte Baal.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.
5Herren styrket kongedømmet under hans kontroll, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære.
6Hans hjerte var modig i Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
6og sa: "Herre, våre fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle folkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg."
1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har utryddet Asjera-stolpene fra landet og har vendt ditt hjerte til å søke Gud.»
4Josjafat bodde i Jerusalem, men han dro ut blant folket fra Be’er-Sjeva til Efraims fjell og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Han utnevnte dommere i landet, i hver befestet by i Juda, by for by.
6Og han sa til dommerne: «Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i rettssakene dere fører.
2Stå i porten til Herrens hus og forkynn dette budskapet: Hør Herrens ord, hele Juda, som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
19Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkets port, der Judas konger kommer inn og går ut, og ved alle Jerusalems porter.
20Og si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle innbyggerne i Jerusalem som går inn gjennom disse portene.
10Da hørte høvdingene i Juda disse ordene, og de kom opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port.
4Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.
2Så gikk kongen opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, samt prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Og han leste for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene, og alt folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
31Kongen stod på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å holde ordene i paktsboken som var skrevet i denne boken.
12Jehoshafat ble stadig mektigere. Han bygde festninger og lagerbyer i Juda.
13Herren står frem for å kjempe sin sak, han står opp for å dømme folkene.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine regalier, i treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
22Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,
14Jeremias kom tilbake fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han stod i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
10Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.
2Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda, som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle ordene som jeg pålegger deg å si til dem. Ikke utelat noe ord.
5En tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved Grunnporten. Hele folket skal være i forgårdene til Herrens hus.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
3Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
5Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia lederne av byen og gikk opp til Herrens hus.
17skal de to menn som har en tvist stå fram for Herren og for prestene og dommerne som tjener på den tid,
9‘Hvis det kommer ondt over oss, svøpe, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, da vil du høre og frelse.’