2 Krønikebok 6:3
Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.
Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels menighet, mens de sto der.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten av Israel mens hele menigheten sto.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and blessed the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Og Kongen vendte sit Ansigt og velsignede al Israels Menighed, og al Israels Menighed stod.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
Og kongen vendte seg til hele Israels menighet og velsignet dem. Og hele Israels menighet sto.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel; and all the congregation of Israel stood.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.
Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot hele Israel, som sto samlet.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
And the kynge turned his face, and blessed all the congregacion of Israel: for the whole cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel (for all the Congregation of Israel stoode there )
And the king turned his face and blessed the whole congregation of Israel, & all the congregation of Israel stoode.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel, and the whole assembly of Israel is standing,
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
54Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og nødropet, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på knærne med hendene strakt ut mot himmelen.
55Han reiste seg og velsignet hele Israels menighet med høy røst.
56Han sa: «Velsignet være Herren som har gitt hvile til sitt folk Israel, slik han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle de gode ordene han talte ved sin tjener Moses.
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
10David lovpriste Herren for hele forsamlingen, og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far fra evighet til evighet.
10Herren har nå oppfylt sitt ord som Han talte. Jeg har reist meg etter min far David og sitter på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11Der har jeg satt arken som inneholder Herrens pakt, den som Han inngikk med Israels barn.
12Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.
13For Salomo hadde laget en kobberplatform fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i forgården. Han stod på den, knelte foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.
14Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.
22Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,
9Lovet være Herren din Gud, som har hatt velbehag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa: 'Amen!' og priste Herren.
47Kongen har også sagt dette: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, mens mine øyne ser.'
48Alle Adonjas gjester ble forskrekket, reiste seg og gikk hver til sitt.
2Så har jeg bygget et hus for deg, en fast bolig hvor du kan bo for alltid.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt lyst til deg og satt deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville opprettholde det til evig tid, har han gjort deg til konge over dem, for å følge rett og rettferdighet.'
3Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
4Kongen og hele folket frembar også slaktoffer for Herrens ansikt.
3Hele forsamlingen inngikk en pakt med kongen i Guds hus. Jojada sa til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har lovet om Davids etterkommere.
62Kongen og hele Israel med ham ofret da ofre for Herrens åsyn.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
6David kalte på sin sønn Salomo og befalte ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
20Så har Herren oppfylt sin ord som han talte, for jeg er kommet i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, som Herren hadde sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
2Da reiste kong David seg og sa: 'Hør meg, brødre og folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, et fotfeste for vår Guds føtter, og jeg forberedte meg til å bygge det.
29Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
2Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
27Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan være for evig for deg. For du, Herre, har velsignet det, og det vil bli velsignet for evig.»
6Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen,' mens de løftet hendene sine. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
26Sanger ledes av spillende, midt blant unge kvinner som slår på tamburiner.
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
2Løft hendene deres mot helligdommen og velsign Herren!
3Må Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmelen og jorden.
29Da offeret var fullført, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de tilbad.
7Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
48Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!
26La ditt navn bli stort til evig tid, så folket sier: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel!' Og din tjeners hus, David, skal være fast for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: 'Jeg vil bygge deg et hus,' derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
6Stor er hans ære ved din frelse; majestet og prakt legger du på ham.
23Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde framgang, og hele Israel adlød ham.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.