2 Krønikebok 6:17
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
23Nå, Herre, la det ordet som du har talt om din tjener og hans hus være sant for evig, og gjør som du har sagt.
24La det stå fast, og la ditt navn bli stort for evig, så folk sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud’, og la din tjener Davids hus bestå for ditt åsyn.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
27Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan være for evig for deg. For du, Herre, har velsignet det, og det vil bli velsignet for evig.»
25Nå, Herre Gud, oppfyll det ordet du talte om din tjener og hans hus til evig tid, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli stort til evig tid, så folket sier: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel!' Og din tjeners hus, David, skal være fast for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: 'Jeg vil bygge deg et hus,' derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovt denne velsignelsen til din tjener.
29Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
14Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
18Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
10Herren har nå oppfylt sitt ord som Han talte. Jeg har reist meg etter min far David og sitter på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11Der har jeg satt arken som inneholder Herrens pakt, den som Han inngikk med Israels barn.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
7Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: 'Fordi det har vært ditt ønske å bygge et hus for mitt navn, har du gjort godt ved dette ønske.'
11Herrens ord kom til Salomo og sa:
12«Med hensyn til dette huset du bygger: Hvis du følger mine forskrifter, gjør som jeg sier og holder alle mine bud og lever etter dem, da vil jeg oppfylle det løftet som jeg ga til din far David.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.
4Da vil Herren oppfylle sitt ord som han talte til meg: 'Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.'»
20Så har Herren oppfylt sin ord som han talte, for jeg er kommet i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, som Herren hadde sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
19Som om dette var lite i dine øyne, Herre Gud, talte du også om din tjeners hus for en fjern fremtid. Og dette er åpenbaringen til mennesket, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21På grunn av ditt ord og ifølge ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene for å gjøre din tjener kjent.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett på meg som på et menneske av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
19For din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store, for å gjøre alle disse store ting kjent.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
17Og hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og dommer,
18da vil jeg stadfeste din kongetrone, slik jeg lovet din far David, og si: Aldri skal det mangle en mann fra deg til å regjere over Israel.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast evig for ditt åsyn; din trone skal være etablert evig.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet, talte Natan til David.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnen fra dette stedet.
5da vil jeg stadfeste din trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, og sa: 'Du skal aldri mangle en mann på Israels trone.'
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan til Beersheba, gjennom hele Salomos dager.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.