2 Krønikebok 6:4
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
He said, 'Blessed be the LORD, the God of Israel, who spoke with His mouth to my father David and has fulfilled it with His hands, saying:
Og han sagde: Lovet være Herren, Israels Gud, som talede med sin Mund til David, min Fader, og opfyldte det med sine Hænder og sagde:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled that which he spake with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who has with his hands fulfilled what he spoke with his mouth to my father David, saying,
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled that which he spake with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin sterke hånd har innfridd sitt ord til min far David, og sagt:
& he sayde: Praysed be the LORDE God of Israel, which promysed by his mouth vnto my father Dauid, and with his hande hath fulfylled it, wha he sayde:
And he said, Blessed be the Lord God of Israel, who spake with his mouth vnto Dauid my father, & hath with his hand fulfilled it, saying,
And he sayde: Blessed be the Lord God of Israel, which hath with his handes fulfilled it that he spake with his mouth to my father Dauid, saying:
And he said, Blessed [be] the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled [that] which he spake with his mouth to my father David, saying,
He said, Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
and he saith, `Blessed `is' Jehovah, God of Israel, who hath spoken with His mouth with David my father, and with His hands hath fulfilled `it', saying:
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Praise be to the Lord, the God of Israel, who himself gave his word to my father David, and with his strong hand has made his word come true, saying,
He said, "Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
He said,“The LORD God of Israel is worthy of praise because he has fulfilled what he promised my father David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke noen by fra Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
3Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
10David lovpriste Herren for hele forsamlingen, og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far fra evighet til evighet.
14Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
10Herren har nå oppfylt sitt ord som Han talte. Jeg har reist meg etter min far David og sitter på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
24Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.
55Han reiste seg og velsignet hele Israels menighet med høy røst.
56Han sa: «Velsignet være Herren som har gitt hvile til sitt folk Israel, slik han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle de gode ordene han talte ved sin tjener Moses.
47Kongen har også sagt dette: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, mens mine øyne ser.'
48Alle Adonjas gjester ble forskrekket, reiste seg og gikk hver til sitt.
20Så har Herren oppfylt sin ord som han talte, for jeg er kommet i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, som Herren hadde sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være en sønn for meg, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.
25Nå, Herre Gud, oppfyll det ordet du talte om din tjener og hans hus til evig tid, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli stort til evig tid, så folket sier: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel!' Og din tjeners hus, David, skal være fast for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: 'Jeg vil bygge deg et hus,' derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa: 'Amen!' og priste Herren.
4Da vil Herren oppfylle sitt ord som han talte til meg: 'Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.'»
9Lovet være Herren din Gud, som har hatt velbehag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan til Beersheba, gjennom hele Salomos dager.
7Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: 'Fordi det har vært ditt ønske å bygge et hus for mitt navn, har du gjort godt ved dette ønske.'
4Herren, Israels Gud, valgte meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. Han valgte Juda til å være leder, og i Juda utvalgte han min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg for å gjøre meg konge over hele Israel.
23Nå, Herre, la det ordet som du har talt om din tjener og hans hus være sant for evig, og gjør som du har sagt.
24La det stå fast, og la ditt navn bli stort for evig, så folk sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud’, og la din tjener Davids hus bestå for ditt åsyn.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
12Så forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
6Velsignet er Herren, for han har hørt min inderlige bønn.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt lyst til deg og satt deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville opprettholde det til evig tid, har han gjort deg til konge over dem, for å følge rett og rettferdighet.'
6David kalte på sin sønn Salomo og befalte ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
48Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
29Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
12Og nå sender jeg deg en klok mann med kunnskap, Huram-Abi.
2David forsto da at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans kongedømme ble opphøyet for sitt folks Israel skyld. Sela
7Men de foresatte sørget for Kong Salomos behov og for alle som kom til kong Salomos bord. Hver mann i sin måned, slik at ingenting manglet.
36Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.