1 Samuelsbok 25:32
David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!
Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!
David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
David said to Abigail, 'Blessed be the Lord, the God of Israel, who sent you this day to meet me.
Da sagde David til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som sendte dig paa denne Dag imod mig!
And David said to Abigail, Blessed be the LORD God of Israel, which sent thee this day to meet me:
David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
And David said to Abigail, Blessed be the LORD God of Israel, who sent you this day to meet me.
And David said to Abigail, Blessed be the LORD God of Israel, which sent thee this day to meet me:
David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg,
David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
Then saide Dauid vnto Abigail: Blessed be the LORDE God of Israel, which hath sent the to mete me this daye:
Then Dauid said to Abigail, Blessed be the Lorde God of Israel, which sent thee this day to meete me.
And Dauid said to Abigail: Blessed be the Lord God of Israel, which sent thee this day to meete me.
¶ And David said to Abigail, Blessed [be] the LORD God of Israel, which sent thee this day to meet me:
David said to Abigail, Blessed be Yahweh, the God of Israel, who sent you this day to meet me:
And David saith to Abigail, `Blessed `is' Jehovah, God of Israel, who hath sent thee this day to meet me,
And David said to Abigail, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who sent thee this day to meet me:
And David said to Abigail, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who sent thee this day to meet me:
And David said to Abigail, May the Lord, the God of Israel, be praised, who sent you to me today:
David said to Abigail, "Blessed is Yahweh, the God of Israel, who sent you this day to meet me!
Then David said to Abigail,“Praised be the LORD, the God of Israel, who has sent you this day to meet me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'
35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
36Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: 'David har sendt oss for å ta deg til hans hustru.'
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'
42Straks gjorde Abigail seg klar og satte seg på sitt esel, og fem av hennes tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte Davids budbærere og ble hans hustru.
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
23Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet, falt framfor David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25La ikke min herre bry seg om denne usle mann, Nabal, for som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.'
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!
6Si til ham: 'Velsignet være du, og fred være over deg, over ditt hus, og over alt du eier!
10David lovpriste Herren for hele forsamlingen, og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far fra evighet til evighet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
48Alle Adonjas gjester ble forskrekket, reiste seg og gikk hver til sitt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
22Joab falt med ansiktet til jorden og hyllet kongen og velsignet ham og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort etter din tjeners ord.'
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
28Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
6Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
29at du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, men har gjort bare godt mot deg og har latt deg dra bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
17Eli svarte henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»
9Lovet være Herren din Gud, som har hatt velbehag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.