1 Samuelsbok 26:25
Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You will do great things and surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Da sagde Saul til David: Velsignet være du, min Søn David! ja du skal gjøre og du skal formaae det. Saa gik David sin Vei, og Saul vendte om til sit Sted.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Then Saul said to David, "Blessed are you, my son David. You shall do great things, and also shall still prevail." So David went on his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do great things, and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og dessuten seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Saul saide vnto Dauid: Blessed be thou Dauid my sonne, thou shalt do it, & be able. But Dauid wente his waye, and Saul turned agayne vnto his place.
Then Saul said to Dauid, Blessed art thou, my sonne Dauid: for thou shalt doe great things, and also preuaile. So Dauid went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul saide to Dauid: Blessed art thou my sonne Dauid, for thou shalt do great thinges and preuaile. And so Dauid went his way, and Saul turned to his place agayne.
Then Saul said to David, Blessed [be] thou, my son David: thou shalt both do great [things], and also shalt still prevail. So David went on his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be you, my son David: you shall both do mightily, and shall surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
And Saul saith unto David, `Blessed `art' thou, my son David, also working thou dost work, and also prevailing thou dost prevail.' And David goeth on his way, and Saul hath turned back to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, Blessed be thou, my son David: thou shalt both do mightily, and shalt surely prevail. So David went his way, and Saul returned to his place.
Then Saul said to David, May a blessing be on you, David, my son; you will do great things and without doubt you will overcome. Then David went on his way, and Saul went back to his place.
Then Saul said to David, "You are blessed, my son David. You shall both do mightily, and shall surely prevail." So David went his way, and Saul returned to his place.
Saul replied to David,“May you be rewarded, my son David! You will without question be successful!” So David went on his way, and Saul returned to his place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe?
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
21Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
24Som ditt liv var høyt aktet i dag i mine øyne, slik vil mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han vil utfri meg av hver nød."
37David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
21David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
16Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33Men Saul sa til David: "Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom."
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
30Filistrenes fyrster fortsatte å gå i krig, og hver gang de drog ut, lykkedes det for David mer enn for noen av Sauls tjenere. Derfor ble hans navn meget ansett.
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
1David dro opp derfra og bosatte seg i fjellborgen ved En-Gedi.
13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.
28Så vendte Saul tilbake fra forfølgelsen av David og dro for å møte filisterne. Derfor ble stedet kalt 'Sela-Hammalekot' (Kløftens Klippe).
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'