1 Samuelsbok 24:7

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 7:4 : 4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
  • 1 Sam 25:33 : 33 Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.

    10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'

  • 84%

    1David dro opp derfra og bosatte seg i fjellborgen ved En-Gedi.

    2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han høre at David var i ødemarken ved En-Gedi.

    3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.

    4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.

    6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.

  • 22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.

  • 78%

    10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

    11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'

    12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'

    13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.

    14David bodde i ørkenen i fjellborgene og holdt til på fjellet i ørkenen Zif. Saul søkte ham hele tiden, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

  • 77%

    24Så dro de opp og gikk foran Saul til Zif. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabah, sørover fra Jesimon.

    25Saul og hans menn dro ut for å lete, men det ble fortalt David, så han gikk ned til klippen og ble i ørkenen Maon. Saul hørte dette og forfulgte David i ørkenen Maon.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 76%

    31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.

    32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 1David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

  • 25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."

  • 5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’

  • 10Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.

  • 5Så drog David bort til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hans general Abner, Ner sønn, lå. Saul lå der i leiren, og folket lå omkring ham.

  • 12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.

  • 74%

    11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."

    12David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

    13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.

  • 23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.

  • 4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, ga han opp å lete etter ham.

  • 3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.

  • 1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'

  • 73%

    1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.

  • 9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.

  • 37David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."

  • 34David svarte Saul: "Din tjener var gjeter for sin fars sauer. Da kom en løve og en bjørn og angrep en sau fra flokken.

  • 8Saul kalte sammen hele folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.

  • 73%

    11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.

  • 6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.

  • 1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

  • 46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.

  • 22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'