1 Samuelsbok 19:1
Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
Saul spoke to his son Jonathan and to all his servants, commanding them to kill David. But Jonathan, Saul's son, held a deep affection for David.
Og Saul talede til Jonathan, sin Søn, og til alle sine Tjenere, at de skulde slaae David ihjel; men Jonathan, Sauls Søn, havde saare Behag i David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
And Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.
Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
Saul spake to Ionathas his sonne, and to all his seruauntes, that they shulde kyll Dauid.
Then Saul spake to Ionathan his sonne, and to all his seruantes, that they shoulde kill Dauid: but Ionathan Sauls sonne had a great fauour to Dauid.
Saul spake to Ionatha his sonne, and to all his seruauntes, that they should kill Dauid.
¶ And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul speaketh unto Jonathan his son, and unto all his servants, to put David to death,
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul spake to Jonathan his son, and to all his servants, that they should slay David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
And Saul gave orders to his son Jonathan and to all his servants to put David to death. But Saul's son Jonathan had great delight in David.
Saul spoke to Jonathan his son, and to all his servants, that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, delighted much in David.
Saul Repeatedly Attempts to Take David’s Life Then Saul told his son Jonathan and all his servants to kill David. But Saul’s son Jonathan liked David very much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
30Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
15Saul sendte budbringere for å se David og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
21Saul tenkte: «Jeg skal gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham og filistrenes hånd kan være over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, jeg må dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
7Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Fra den dagen tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
10Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
11Saul sendte budbringere til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du være død i morgen.
19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
9Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
29Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
9Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?
10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?
1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.