1 Samuelsbok 22:7
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'
Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
Saul said to his servants who stood around him, 'Listen now, men of Benjamin! Will the son of Jesse give all of you fields and vineyards? Will he make all of you commanders of thousands and commanders of hundreds?'
Og Saul sagde til sine Tjenere, som stode hos ham: Kjære, hører, I Benjaminiter! skal ogsaa Isai Søn give eder allesammen Agre og Viingaarde, (ja) sætte eder allesammen til Høvedsmænd over Tusinde og Høvedsmænd over Hundrede?
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
Then Saul said to his servants that stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands and captains of hundreds;
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
Then sayde Saul vnto his seruauntes that stode by him: Heare ye children of Iemini: Shal the sonne of Isai geue lodes and vynyardes vnto you all, & make you all captaynes ouer thousandes and ouer hudreds,
And Saul said vnto his seruants that stood about him, Heare now, ye sonnes of Iemini, wil the sonne of Ishai giue euery one of you fields & vineyardes: will he make you all captaines ouer thousands, and captaines ouer hundreths:
And Saul sayde vnto his seruauntes that stoode about him, Heare I pray you, ye sonnes of Iemini: will ye sonne of Isai geue euery one of you fieldes and vineyardes, and make you all captaines ouer thousandes and ouer hundredes,
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, [and] make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul said to his servants who stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul saith to his servants who are standing by him, `Hear, I pray you, ye Benjamites; also to all of you doth the son of Jesse give fields and vineyards! all of you he doth appoint heads of thousands and heads of hundreds!
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Then Saul said to his servants who were there about him, Give ear now, you Benjamites; will the son of Jesse give to every one of you fields and vine-gardens, will he make you all captains of hundreds and captains of thousands;
Saul said to his servants who stood about him, "Hear now, you Benjamites! Will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Saul said to his servants who were stationed around him,“Listen up, you Benjaminites! Is Jesse’s son giving fields and vineyards to all of you? Or is he making all of you commanders and officers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
12Saul sa: 'Hør nå, Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
21Saul svarte: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem til hallen og ga dem et hederssete blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.
6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ord i Davids ører. David svarte: «Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig og uanselig mann?»
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt eget telt.
8Saul ble meget vred, og han likte ikke dette, for han sa: «De har gitt David titusener, men meg tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
6gi oss sju av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, Herrens utvalgte.» Kongen svarte: «Jeg skal gi dem til dere.»
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
29Og Sadok, en ung mektig kriger, sammen med sin fars hus, to og tyve høvedsmenn.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de mennene som var med ham, omkring seks hundre mann.
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så horden. Den smeltet bort, og de spredte seg hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."
17Saul sa til sine tjenere: "Se etter en mann som kan spille godt, og bring ham hit til meg."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
8Saul kalte sammen hele folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
4Så kalte Saul sammen folket og mønstret dem i Telaim; to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.
11David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
2Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
13Saul fjernet ham fra sin nærhet og satte ham til leder for tusen mann; David drog ut og inn foran folket.
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
2Saul satt i ytterkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
11Han sa: 'Dette skal være kongens rett som skal regjere over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sine stridsvogner og blant sine ryttere, og de skal løpe foran hans vogn.'
12Han vil sette dem til anførere for tusener og anførere for femti, til å pløye hans mark og høste hans avling, og til å lage hans krigsvåpen og utrustning for hans stridsvogner.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
19Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
1Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminitter, en mektig kriger.
9Kongen kalte på Siba, tjeneren til Saul, og sa til ham: "Alt som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn."
7Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
55Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."