1 Samuelsbok 18:8
Saul ble meget vred, og han likte ikke dette, for han sa: «De har gitt David titusener, men meg tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Saul ble meget vred, og han likte ikke dette, for han sa: «De har gitt David titusener, men meg tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"
Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»
Saul became very angry at this and it displeased him greatly. He said, "They have credited David with tens of thousands but only thousands to me. What more can he have but the kingdom?"
Da optændtes Sauls Vrede saare, og dette Ord var ondt for hans Øine, og han sagde: De gave David Titusinde, og mig gave de Tusinde; og fremdeles vil Riget sandelig blive hans.
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Saul ble meget sint, og disse ordene mislikte han; han sa: De har gitt David ti tusener, og meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
And Saul was very angry, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed only thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Then was Saul very wroth, and yt worde displeased him sore, and he sayde: They haue ascrybed ten thousande vnto Dauid, and but one thousande vnto me: what shal he haue more but the kyngdome?
Therefore Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, & he sayde, They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me they haue ascribed but a thousand, & what can he haue more saue the kingdome?
And Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, and he sayd: They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me but a thousande: and what can he more haue, saue the kingdome?
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed [but] thousands: and [what] can he have more but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And it is displeasing to Saul exceedingly, and this thing is evil in his eyes, and he saith, `They have given to David myriads, and to me they have given the thousands, and more to him `is' only the kingdom;'
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very angry and this saying was unpleasing to him; and he said, They have given David credit for tens of thousands, and to me for only thousands: what more is there for him but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, "They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands. What can he have more but the kingdom?"
This made Saul very angry. The statement displeased him and he thought,“They have attributed to David tens of thousands, but to me they have attributed only thousands. What does he lack, except the kingdom?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Kvinnene sang og ropte: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
5Er dette ikke David, om hvem de sang i danser: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?
9Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
11David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
21Saul tenkte: «Jeg skal gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham og filistrenes hånd kan være over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ord i Davids ører. David svarte: «Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig og uanselig mann?»
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
7Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13Saul fjernet ham fra sin nærhet og satte ham til leder for tusen mann; David drog ut og inn foran folket.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
29Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
30Filistrenes fyrster fortsatte å gå i krig, og hver gang de drog ut, lykkedes det for David mer enn for noen av Sauls tjenere. Derfor ble hans navn meget ansett.
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham med kraft, og han ble meget vred.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
15Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
30Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
6Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.
10Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
14Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
4Så kalte Saul sammen folket og mønstret dem i Telaim; to hundre tusen fotfolk og ti tusen menn fra Juda.
28Samuel sa til ham: «Herren har revet kongedømmet over Israel fra deg i dag og gitt det til en annen, til en som er bedre enn deg.
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
15Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
33Men Saul sa til David: "Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom."
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
21Saul svarte: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»
11«Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mitt ord.» Dette gjorde Samuel vred, og han ropte til Herren hele natten.