1 Krønikebok 10:14
Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
He did not seek guidance from the LORD, so the LORD put him to death and turned the kingdom over to David, son of Jesse.
Og han søgte ikke Herren; derfor dræbte han ham og vendte Riget til David, Isai Søn.
And inquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
And he did not inquire of the LORD. Therefore He killed him and turned the kingdom to David the son of Jesse.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
og han rådspurte ikke Herren. Derfor drepte Han ham, og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
and axed not at the LORDE, therfore slewe he him, & turned the kyngdome vnto Dauid.
And asked not of the Lorde: therefore he slewe him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Ishai.
And asked not of the Lorde, and therefore he slue him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Isai.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
and he inquired not at Jehovah, and He putteth him to death, and turneth round the kingdom to David son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
And not to the Lord: for this reason, he put him to death and gave the kingdom to David, the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
He did not seek the LORD’s guidance, so the LORD killed him and transferred the kingdom to David son of Jesse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Således døde Saul for sin troløshet mot Herren, fordi han ikke fulgte Herrens ord, og fordi han også søkte råd hos en åndemann for å få svar.
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans brennende vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, gjennom Urim eller gjennom profetene.
55Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56Kongen sa: "Finn ut hvem denne ynglingen er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
17Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
26Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
1Så sa Herren til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll ditt horn med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utvalgt en av hans sønner til konge."
5Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.
35Samuel så aldri Saul igjen til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
10Ahimelek spurte Herren for ham og ga ham mat, og han ga ham også sverdet til filisteren Goliat.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
1Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
2Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.
12Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
10Da noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død,' og han trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, hvor jeg belønnet ham for nyhetene.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
10Så lot Isai syv av sine sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: "Herren har ikke utvalgt noen av disse."