1 Samuelsbok 15:10
Da kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Så kom Herrens ord til Samuel og sa:
Herrens ord kom til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Then the word of the LORD came to Samuel, saying:
Da skede Herrens Ord til Samuel, sigende:
Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Then came the word of the LORD to Samuel, saying,
Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Så kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Then came the worde of the LORDE vnto Samuel, and sayde:
Then came the worde of the Lord vnto Samuel, saying,
Then came the word of the Lord vnto Samuel, saying:
¶ Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Then came the word of Yahweh to Samuel, saying,
And the word of Jehovah is unto Samuel, saying,
Then came the word of Jehovah unto Samuel, saying,
Then came the word of Jehovah unto Samuel, saying,
Then the Lord said to Samuel,
Then the word of Yahweh came to Samuel, saying,
Then the LORD’s message came to Samuel:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
8Han tok Agag, amalekittenes konge, levende, men folket utryddet han ved sverdets egg.
9Men Saul og folket sparte Agag, og det beste av småfeet og storfeet, de feteste dyrene og lammene, og alt som var godt. De ville ikke ødelegge alt dette. Men alt som var dårlig og uverdig, det ødela de.
11«Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mitt ord.» Dette gjorde Samuel vred, og han ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Samuel fikk høre at Saul hadde kommet til Karmel. Der hadde han satt opp et monument for seg selv, snudd om og gått videre ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
2Så sier Herren over hærskarene: «Jeg har husket på hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de la seg i veien for dem da de kom opp fra Egypt.»
18Så sendte Herren deg på en ferd og sa: 'Gå og gjør ende på disse syndige amalekittene. Bekjemp dem til de er utryddet.'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
20Saul sa til Samuel: «Jeg har adlydt Herrens stemme. Jeg gikk den veien Herren sendte meg. Jeg har brakt Agag, amalekittenes konge, hit, og jeg har utryddet amalekittene.
21Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det som var helliget til ødeleggelse, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.»
31Så vendte Samuel tilbake med Saul, og Saul tilba Herren.
32Samuel sa: «Kom hit til meg, Agag, amalekittenes konge!» Agag gikk mot ham i lenker, og sa: «Sannelig har dødens bitterhet veket bort.»
33Samuel sa: «Som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, slik skal din mor bli barnløs blant kvinner.» Og Samuel hogde Agag i stykker for Herrens ansikt i Gilgal.
34Samuel dro så til Rama, mens Saul dro opp til sitt hjem i Gibea-Saul.
35Samuel så aldri Saul igjen til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
10Samuel fortalte folket alle de ord Herren hadde sagt til ham, de som ba om en konge.
10Herren kom og stilte seg hos ham. Han ropte som de forrige gangene: 'Samuel, Samuel!' Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'
26Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
1Så sa Herren til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll ditt horn med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utvalgt en av hans sønner til konge."
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
4Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, kom byens eldste skjelvende imot ham og spurte: "Kommer du i fred?"
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord. Jeg var redd for folket og lystret deres røst.
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
6Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.
7Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, slik at jeg ikke skal være konge over dem.'
18Så fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: 'Det er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
21Samuel hørte alle folkets ord og sa dem for ørene til Herren.
27Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
1Og Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto framfor meg, ville min sjel ikke være med dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem dra.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
25Samuel talte til folket om kongens rettigheter og skrev dem ned i en bok og la det fram for Herren. Så sendte Samuel folket hjem, hver til sitt hus.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
15Sauls onkel sa: 'Fortell meg, hva sa Samuel til dere?'
1Herrens ord kom til meg, og Han sa:
9Da han vendte seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
14Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
28Samuel sa til ham: «Herren har revet kongedømmet over Israel fra deg i dag og gitt det til en annen, til en som er bedre enn deg.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.