1 Samuelsbok 9:27
Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'
Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
Og da de gikk ned til enden av byen, sa Samuel til Saul: "Si til tjeneren at han skal gå forbi oss, (og han gikk forbi,) men stå du stille en stund, så jeg kan vise deg Guds ord."
Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
Da de nærmet seg byens ytterkant, sa Samuel til Saul: 'La tjeneren gå foran oss' – og han gikk foran – 'men vent en liten stund, så jeg kan vise deg Guds ord.'
Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
As they were going down to the outskirts of the town, Samuel said to Saul, "Tell the servant to go on ahead of us"—and the servant went on—"but you stay here for a moment, and I will give you a message from God."
Der de kom ned til Enden af Staden, da sagde Samuel til Saul: Siig til Drengen, at han skal gaae bort foran os, og han gik hen; men staa du nu (stille), saa vil jeg lade dig høre Guds Ord.
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss, (og han gikk foran), men stå her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand still a while, that I may show you the word of God.
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.
Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss (og han gikk foran), men stå du nå litt her, så jeg kan fortelle deg Guds ord.'
Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
Og på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Gi din tjener ordre om å gå foran oss, (så han gikk,) men du bli her, slik at jeg kan gi deg Guds ord.
And whan they came downe to the ende of the cite, Samuel sayde vnto Saul: Speake vnto ye childe, that he go on forth before vs, but stode thou styll now, that I maie shewe the what God hath sayde:
And when they were come downe to the ende of the citie, Samuel said to Saul, Bid the seruant goe before vs, (and he went) but stand thou still nowe, that I may shewe thee the worde of God.
And when they were come almost out of the towne, Samuel sayde to Saul: Bid the lad go before vs (and he went before) but stande thou stil a whyle, that I may shewe thee the worde of God.
[And] as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand you still first, that I may cause you to hear the word of God.
They are going down in the extremity of the city, and Samuel hath said unto Saul, `Say to the young man that he pass on before us (and he passeth on), and thou, stand at this time, and I cause thee to hear the word of God.'
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand thou still first, that I may cause thee to hear the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand thou still first, that I may cause thee to hear the word of God.
And on their way down to the end of the town, Samuel said to Saul, Give your servant orders to go on in front of us, (so he went on,) but you keep here, so that I may give you the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, "Tell the servant pass on before us" (and he passed on), "but stand still first, that I may cause you to hear the word of God."
While they were going down to the edge of town, Samuel said to Saul,“Tell the servant to go on ahead of us.” So he did. Samuel then said,“You remain here awhile, so I can inform you of God’s message.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
18Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen skal jeg la deg gå, og jeg skal fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.»
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem til hallen og ga dem et hederssete blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.
23Samuel sa til kokken: «Sett fram det stykke kjøtt jeg ga deg, som jeg ba deg legge til side.»
24Kokken hentet lårstykket og det som hørte til, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, her er det som ble spart på, sett det foran deg og spis! For det ble holdt til deg denne dag da jeg sa: Jeg har innbudt folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
25Etter at de gikk ned fra høyden til byen, talte Samuel med Saul på hustaket.
26De sto opp tidlig, og ved morgengrydde kalte Samuel Saul opp til hustaket og sa: «Stå opp, så skal jeg sende deg hjem.» Saul reiste seg, og de gikk ut sammen, både han og Samuel.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»
14De gikk opp til byen, og akkurat da de kom inn i byen, gikk Samuel dem i møte på vei opp til høyden.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
5Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»
6Men tjeneren svarte: «I denne byen er det en Guds mann; han er ansett, og alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, kanskje kan han vise oss veien vi bør gå.»
7Saul sa til tjeneren sin: «Hvis vi går dit, hva skal vi da gi mannen? Brødet i sekkene våre er slutt, og det er ingen gaver vi kan gi til Guds mannen. Hva har vi?»
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, jeg har en kvart sekel sølv. Jeg kan gi det til Guds mannen, så han kan fortelle oss veien vår.»
9Før i tiden i Israel, når en mann gikk for å spørre Gud, sa han: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå kalles en profet, ble før kalt en seer.
10Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11Da de gikk oppover veien til byen, møtte de noen jenter som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
14Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
10Da kom Herrens ord til Samuel:
9Eli sa til Samuel: 'Gå og legg deg. Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, for din tjener hører.' Samuel gikk og la seg på sin plass.
10Herren kom og stilte seg hos ham. Han ropte som de forrige gangene: 'Samuel, Samuel!' Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'
7Når disse tegnene inntreffer, gjør da det hånden din finner på, for Gud er med deg.
8Du skal gå ned foran meg til Gilgal, og se, jeg vil komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent syv dager til jeg kommer og viser deg hva du skal gjøre.
9Da han vendte seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Samuel fikk høre at Saul hadde kommet til Karmel. Der hadde han satt opp et monument for seg selv, snudd om og gått videre ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'
36Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
14Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
15Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de mennene som var med ham, omkring seks hundre mann.
26Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
20Saul sendte budbringere for å ta David. Da de så profetene profetere, og Samuel sto der som deres leder, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de profeterte også.
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
22Herren sa til Samuel: 'Hør på deres røst og sett en konge over dem.' Samuel sa til Israels menn: 'Gå hver til sin by.'
9Nå, hør derfor på deres røst. Likevel må du innstendig advare dem og forklare dem hvilke rettigheter en konge vil ha som skal regjere over dem.'
34Samuel dro så til Rama, mens Saul dro opp til sitt hjem i Gibea-Saul.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!'
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'