1 Samuelsbok 28:21
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
Kvinnen kom til Saul og så hvor forskrekket han var. Hun sa: Din tjenerinne har lydt din røst. Jeg risikerte livet ved å adlyde deg.
Kvinnen kom til Saul, og da hun så hvor skjelven han var, sa hun til ham: 'Din tjenestekvinne har lyttet til deg. Jeg satte mitt liv på spill og adlød de ordene du sa til meg.'
Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
When the woman came to Saul and saw that he was greatly distressed, she said to him, "Behold, your servant has obeyed you. I have taken my life in my hands and done as you requested.
Og Qvinden kom ind til Saul og saae, at han var saare forfærdet; og hun sagde til ham: See, din Tjenerinde adlød din Røst, og jeg satte mit Liv i min Haand og adlød dine Ord, som du talede til mig.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.
And the woman came to Saul, and saw that he was very troubled, and said to him, Behold, your maidservant has obeyed your voice, and I have put my life in my hand and have listened to your words which you spoke to me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
Og kvinnen kom til Saul og så at han var i stor nød, og sa til ham: Se nå, din tjener har hørt dine ord, og jeg har satt mitt liv i fare ved å gjøre som du sa.
And the woman wente into Saul, & sawe that he was sore vexed, and sayde vnto him: Beholde, thy handmayde hath herkened vnto thy voyce, and I haue put my soule in my hande, so that I haue herkened vnto yi wordes which thou spakest vnto me.
Then the woman came vnto Saul, & sawe that he was sore troubled, and said vnto him, See, thine handmaide hath obeyed thy voyce, and I haue put my soule in mine hande, and haue obeyed thy wordes which thou saydest vnto me.
And the woman came vnto Saul, & sawe that he was sore troubled, & sayde vnto him: See, thyne handmayde hath obeyed thy voyce, & haue put my soule in my hand, and haue hearkened vnto thy wordes which thou sayedst vnto me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thine handmaid hath obeyed thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
The woman came to Saul, and saw that he was sore troubled, and said to him, Behold, your handmaid has listened to your voice, and I have put my life in my hand, and have listened to your words which you spoke to me.
And the woman cometh in unto Saul, and seeth that he hath been greatly troubled, and saith unto him, `Lo, thy maid-servant hath hearkened to thy voice, and I put my soul in my hand, and I obey thy words which thou hast spoken unto me;
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thy handmaid hath hearkened unto thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
And the woman came unto Saul, and saw that he was sore troubled, and said unto him, Behold, thy handmaid hath hearkened unto thy voice, and I have put my life in my hand, and have hearkened unto thy words which thou spakest unto me.
And the woman came to Saul and saw that he was in great trouble, and said to him, See now, your servant has given ear to your words, and I have put my life in danger by doing what you said.
The woman came to Saul, and saw that he was very troubled, and said to him, "Behold, your handmaid has listened to your voice, and I have put my life in my hand, and have listened to your words which you spoke to me.
When the woman came to Saul and saw how terrified he was, she said to him,“Your servant has done what you asked. I took my life into my own hands and did what you told me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'
7Så sa Saul til sine tjenere: 'Let etter en kvinne som kan mane fram ånder, så vil jeg gå til henne og rådføre meg med henne.' Tjenerne svarte: 'Det finnes en kvinne i En-Dor som kan mane fram ånder.'
8Da gjorde Saul seg ukjenkjennelig og tok på andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: 'Mane nå fram en ånd for meg og kall fram den jeg sier.'
9Kvinnen svarte ham: 'Du vet godt hva Saul har gjort; hvordan han har fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du en felle for meg og vil føre meg til døden?'
10Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, skal ingen skyld falle på deg for denne saken.'
11Da spurte kvinnen: 'Hvem skal jeg kalle fram for deg?' Saul svarte: 'Kall fram Samuel for meg.'
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!'
13Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom komme opp fra jorden.'
14Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
20Straks falt Saul langflate til jorden, grepet av frykt for Samuels ord. All styrke forlot ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord. Jeg var redd for folket og lystret deres røst.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Den slaktet hun i en fart, tok mel, knadde deig og bakte usyrede brød.
25Så satte hun det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
12Saul sa: 'Hør nå, Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
27Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
20Saul sa til Samuel: «Jeg har adlydt Herrens stemme. Jeg gikk den veien Herren sendte meg. Jeg har brakt Agag, amalekittenes konge, hit, og jeg har utryddet amalekittene.
21Saul tenkte: «Jeg skal gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham og filistrenes hånd kan være over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
12Da sa jeg: 'Nå kommer filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke inntrengt fram for Herrens ansikt,' så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.'
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
10Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
18Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
15Saul sendte budbringere for å se David og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
4Da sa Saul til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Da tok Saul sitt sverd og kastet seg på det.
11Saul sendte budbringere til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du være død i morgen.