1 Samuelsbok 11:5
Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
Og se, Saul kom gående bak buskapen fra marken. Saul sa: "Hva har hendt med folket siden de gråter?" De fortalte ham da hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
Se, Saul kom etter flokken fra markene, og han spurte: «Hva plager folket som de gråter?» De fortalte ham derfor om mennene i Jabesh.
Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
Just then, Saul was coming in from the field, following the oxen. He asked, "What is wrong with the people? Why are they all crying?" They told him what the men of Jabesh had said.
Og see, Saul kom bag Øxnene af Marken, og Saul sagde: Hvad (skader) Folket, at de græde? da fortalte de ham de Mænds Ord af Jabes.
And, behold, Saul came after the herd out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the tidings of the men of Jabesh.
Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt.
And behold, Saul came after the herd out of the field, and Saul said, "What troubles the people, that they weep?" And they told him the news of the men of Jabesh.
And, behold, Saul came after the herd out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the tidings of the men of Jabesh.
Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.
Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj.
Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
And beholde, Saul came after the oxen out of the felde, and sayde: What ayleth the people that they wepe? So they tolde him the earande of the men of Iabes.
And behold, Saul came following the cattell out of the fielde, and Saul saide, What aileth this people, that they weepe? And they tolde him the tidings of the men of Iabesh.
And beholde, Saul came folowing the cattell out of the fielde, and Saul sayde: what alyeth this people that thei wepe? And they tolde him the tydinges of the men of Iabes.
¶ And, behold, Saul came after the herd out of the field; and Saul said, What [aileth] the people that they weep? And they told him the tidings of the men of Jabesh.
Behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What ails the people that they weep? They told him the words of the men of Jabesh.
and lo, Saul hath come after the herd out of the field, and Saul saith, `What -- to the people, that they weep?' and they recount to him the words of the men of Jabesh.
And, behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the words of the men of Jabesh.
And, behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the words of the men of Jabesh.
Now Saul came from the field, driving the oxen before him; and he said, Why are the people weeping? And they gave him word of what the men of Jabesh had said.
Behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, "What ails the people that they weep?" They told him the words of the men of Jabesh.
Now Saul was walking behind the oxen as he came from the field. Saul asked,“What has happened to the people? Why are they weeping?” So they told him about the men of Jabesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»
4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls og hans sønners lik fra muren i Bet-Sjan. De vendte tilbake til Jabesj og brente dem der.
13Deretter tok de deres bein og gravla dem under en tamarisk i Jabesj, og de fastet i syv dager.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de sterke menn seg, tok Sauls lik og hans sønners lik og brakte dem til Jabesj, og de begravde deres ben under eiketreet i Jabesj og fastet i syv dager.
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham med kraft, og han ble meget vred.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.
9De sa til budbringerne som hadde kommet: «Slik skal dere si til mennene i Jabesh-Gilead: I morgen, når solen er på sitt heteste, skal dere få redning.» Budene kom tilbake og meldte dette til mennene i Jabesh, og de ble glade.
10Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»
4Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte David at mennene fra Jabesj-Gilead hadde begravet Saul.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
11Da alle som kjente ham fra før så at han profeterte med profetene, sa de til hverandre: 'Hva har skjedd med Kishs sønn? Er også Saul blant profetene?'
15Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de mennene som var med ham, omkring seks hundre mann.
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så horden. Den smeltet bort, og de spredte seg hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
7Hebreerne hadde også gått over Jordan til Gad og Gilead. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
5Saul kom til Amaleiks by og la et bakhold i dalen.
5Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»
12Så gikk David og hentet Sauls ben og hans sønn Jonatans ben fra borgermesteren i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filistrene hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
22Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: Se, de er i Najot i Rama.
26Saul dro også hjem til Gibea, og med ham gikk en flokk menn som Gud hadde rørt ved hjertene deres.
22De spurte Herren igjen: 'Kommer mannen hit enda?' Herren svarte: 'Han gjemmer seg blant utstyret.'
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
10Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
4Hele Israel hørte meldingen: 'Saul har slått filisternes garnison, og nå er Israel blitt avskydd av filistrene.' Folket ble samlet for å følge Saul til Gilgal.
12Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
14Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
15Hele folket dro til Gilgal, og der i Gilgal satte de Saul inn som konge for Herrens åsyn. Der ofret de fredsoffer for Herren, og der gledet Saul og alle Israels menn seg meget.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
19Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
18Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.