2 Samuelsbok 1:3
David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'
David asked him, 'Where have you come from?' He replied, 'I escaped from the camp of Israel.'
Og David sagde til ham: Hvorfra kommer du? og han sagde til ham: Jeg er undkommen af Israels Leir.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
And David said to him, Where do you come from? And he said to him, I have escaped from the camp of Israel.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
Dauid sayde vnto him: Whence commest thou? He sayde vnto him: Out of the hoost of Israel am I fled.
Then Dauid saide vnto him, Whence commest thou? And he said vnto him, Out of the host of Israel I am escaped.
Dauid sayde vnto him: whence comest thou? He sayde vnto him: Out of the hoast of Israel I am escaped.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
David said to him, From whence come you? He said to him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David saith to him, `Whence comest thou?' and he saith unto him, `Out of the camp of Israel I have escaped.'
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.
And David said to him, Where have you come from? And he said, I have come in flight from the tents of Israel.
David said to him, "Where do you come from?" He said to him, "I have escaped out of the camp of Israel."
David asked him,“Where are you coming from?” He replied,“I have escaped from the camp of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter Sauls død vendte David tilbake fra slaget mot amalekittene. David ble værende i Siklag i to dager.
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og tilba.
13David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en amalekittisk innvandrer.»
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
7Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’
8Han spurte meg: ‘Hvem er du?’ Jeg svarte: ‘Jeg er en amalekitt.’
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken; jeg flyktet derfra i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
13David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk ung mann, tjener for en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
18David flyktet og slapp unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så dro han og Samuel til Najot og bodde der.
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
45David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, ham du har hånet.
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
5Så drog David bort til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hans general Abner, Ner sønn, lå. Saul lå der i leiren, og folket lå omkring ham.
6David vendte seg til Hittitten Ahimelek og til Abisai, Joabs bror og Srujas sønn, og sa: "Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?" Abisai svarte: "Jeg vil gå med deg."
1Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
1David dro opp derfra og bosatte seg i fjellborgen ved En-Gedi.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
9David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
1David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
15David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
23Mens han talte med dem, kom utkjemperen, nemlig filisteren fra Gat, Goliat, frem fra filisternes linjer og ropte de samme ordene, og David hørte dem.
55Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
20Men en av Ahimeleks sønner, Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.