1 Samuelsbok 26:13
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.
Der David var kommen over paa hiin Side, da stod han paa Bjergets Top langt fra; der var meget Rum imellem dem.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Then David went over to the other side and stood on the top of a hill a great distance away, a large space being between them.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Now whan Dauid was come ouer on ye other syde, he stode vpon the toppe of the mount a farre of (so that there was a wyde space betwene them)
Then Dauid went vnto the other side, and stoode on the toppe of an hill a farre off, a great space being betweene them.
Then Dauid went ouer to the other syde, and stoode on the toppe of an hill a farre of (a great space being betweene them:)
¶ Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space [being] between them:
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and took his place on the top of a mountain some distance away, with a great space between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David crossed to the other side and stood on the top of the hill some distance away; there was a considerable distance between them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
1Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: "Er ikke David skjult på Hakhila-høyden foran Jesjimon?"
2Da dro Saul ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
4David sendte speidere og fikk bekreftet at Saul var kommet.
5Så drog David bort til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hans general Abner, Ner sønn, lå. Saul lå der i leiren, og folket lå omkring ham.
6David vendte seg til Hittitten Ahimelek og til Abisai, Joabs bror og Srujas sønn, og sa: "Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?" Abisai svarte: "Jeg vil gå med deg."
7David og Abisai kom om natten til folket. Saul lå og sov i leiren, med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet. Abner og folket lå omkring ham.
8Abisai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang for alle. Jeg skal ikke gjøre det to ganger."
11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
12David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, mens Israelittene sto på den andre fjellsiden, med en dal mellom dem.
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
14David bodde i ørkenen i fjellborgene og holdt til på fjellet i ørkenen Zif. Saul søkte ham hele tiden, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte: "Hvem er du som roper til kongen?"
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
10Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.
25Kongen satt på sin vante plass ved veggen, og Jonathan reiste seg, men Abner satte seg ved siden av Saul. Men Davids plass var tom.
23De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
24Så dro de opp og gikk foran Saul til Zif. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabah, sørover fra Jesimon.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
2Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så horden. Den smeltet bort, og de spredte seg hit og dit.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.
41Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»