1 Samuelsbok 26:12
David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så det, og ingen visste det eller våknet, for de sov alle dypt, siden Herren hadde sendt dem en dyp søvn.
David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from near Saul's head, and they departed. No one saw or knew about it, nor did anyone wake up, because a deep sleep from the LORD had fallen on them.
Saa tog David Spydet og Vandkrukken fra Sauls Hovedgjærde, og de gik bort; og der var Ingen, som saae det, og Ingen, som vidste det, og Ingen, som opvaagnede, thi de sov allesammen; thi der var falden en dyb Søvn af Herren paa dem.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken som var ved Sauls hode, og de gikk sin vei, og ingen så det eller visste det og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head, and they departed, and no man saw it or knew it or awoke, for they were all asleep, because a deep sleep from the LORD had fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hodepute og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle sammen fordi dyp søvn fra Herren var kommet over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.
So Dauid toke ye speare & the cuppe of water at Sauls heade, & they wente their waye. And there was no man yt sawe it, ner perceaued it, nether awaked, but they slepte euery one, for there was a depe slepe fallen vpon them from the LORDE.
So Dauid tooke the speare and the pot of water from Sauls head, and they gate them away, and no man saw it, nor marked it, neither did any awake, but they were all asleepe: for the Lorde had sent a dead sleepe vpon them.
And so Dauid toke the speare and the cruse of water from Sauls head, and they gat them away, and no man sawe it, nor marked it, neither awaked: For they were all asleepe, because the Lorde had sent a dead sleepe vpon the.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw [it], nor knew [it], neither awaked: for they [were] all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they got them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
And David taketh the spear, and the cruse of water at the pillow of Saul, and they go away, and there is none seeing, and there is none knowing, and there is none awaking, for all of them are sleeping, for a deep sleep `from' Jehovah hath fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the vessel of water from Saul's head; and they got away without any man seeing them, or being conscious of their coming, or awaking; for they were all sleeping because a deep sleep from the Lord had come on them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they went away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
So David took the spear and the jug of water by Saul’s head, and they got out of there. No one saw them or was aware of their presence or woke up. All of them were asleep, for the LORD had caused a deep sleep to fall on them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
4David sendte speidere og fikk bekreftet at Saul var kommet.
5Så drog David bort til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hans general Abner, Ner sønn, lå. Saul lå der i leiren, og folket lå omkring ham.
6David vendte seg til Hittitten Ahimelek og til Abisai, Joabs bror og Srujas sønn, og sa: "Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?" Abisai svarte: "Jeg vil gå med deg."
7David og Abisai kom om natten til folket. Saul lå og sov i leiren, med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet. Abner og folket lå omkring ham.
8Abisai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang for alle. Jeg skal ikke gjøre det to ganger."
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
9Den onde ånden fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med spydet i hånden, mens David spilte på harpen.
10Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.
7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
8En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.
9David sa til Ahimelek: ‘Har du ikke et spyd eller et sverd her for hånden? For jeg tok verken mitt sverd eller mine våpen med meg, på grunn av kongens oppdrag som hastet.’
10Dagen etter kom den onde ånden fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus, mens David spilte på harpen som han pleide. Saul holdt et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
5Du er strålende og mektig, høyere enn de eldgamle fjell.
15Saul sendte budbringere for å se David og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
10Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
12Så gikk David og hentet Sauls ben og hans sønn Jonatans ben fra borgermesteren i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filistrene hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
49David stakk hånden i vesken, tok frem en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen gravde seg inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så David seiret over filisteren med slyngen og steinen, slo filisteren og drepte ham, selv om han ikke hadde noe sverd i hånden.
51David løp frem og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren, drepte ham og hugget hodet av ham. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
20Straks falt Saul langflate til jorden, grepet av frykt for Samuels ord. All styrke forlot ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
36Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
5Med min røst roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»