1 Samuelsbok 14:36
Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry, og la oss ikke la én av dem slippe unna! De sa: Gjør det som synes godt for deg. Men presten sa: La oss tre fram for Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt frem til morgengry, og la oss ikke etterlate en eneste mann av dem.» Og de svarte: «Gjør det som virker rett for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
Saul said, 'Let us go down after the Philistines by night and plunder them until dawn. Let us not leave one of them alive.' They replied, 'Do whatever seems best to you.' But the priest said, 'Let us inquire of God here.'
Og Saul sagde: Lader os drage ned efter Philisterne inat og røve dem, indtil det bliver lys Morgen, og vi ville ikke lade en Mand af dem blive tilovers; og de sagde: Gjør alt det, som er godt for dine Øine; men Præsten sagde: Lader os holde os nær hid til Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: 'La oss gå ned etter filisterne om natten, herje dem til morgenlyset, og ikke la en mann bli tilbake.' De sa: 'Gjør hva som synes godt for deg.' Da sa presten: 'La oss komme nær Gud.'
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man among them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near to God here."
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss stige ned etter filisterne om natten og ta dem til bytte til morgengryet. La oss ikke etterlate en eneste av dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Men presten sa: «La oss først tre nær til Gud.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistynes, by nighte, and spoyle them tyll it be cleare mornynge, that we let none escape. They answered: Do what so euer pleaseth the. But the prest sayde: Let vs go nye here vnto God.
And Saul saide, Let vs goe downe after the Philistims by night, and spoyle them vntill the morning shine, and let vs not leaue a man of them; they saide, Doe whatsoeuer thou thinkest best. Then saide the Priest, Let vs drawe neere hither vnto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistines by night, and spoyle them, vntil it be day in the morning, and let vs not leaue one man of them. And they sayde: Do whatsoeuer thou thinkest best. Then sayde the priest: Let vs come hyther vnto God.
¶ And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. They said, Do whatever seems good to you. Then said the priest, Let us draw near here to God.
And Saul saith, `Let us go down after the Philistines by night, and we prey upon them till the light of the morning, and leave not a man of them.' And they say, `All that is good in thine eyes do.' And the priest saith, `Let us draw near hither unto God.'
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, attacking them till the morning, till there is not a man of them living. And they said, Do whatever seems right to you. Then the priest said, Let us come near to God.
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near here to God."
Saul said,“Let’s go down after the Philistines at night; we will rout them until the break of day. We won’t leave any of them alive!” They replied,“Do whatever seems best to you.” But the priest said,“Let’s approach God here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
34Så sa Saul: «Gå omkring blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse og sitt lam til meg her og slakte dem her, så dere kan spise og ikke synde mot Herren ved å spise med blod.'» Og hele folket brakte sin okse den natt og slaktet den der.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark.» For på den tiden var Guds ark blant Israels barn.
19Mens Saul talte til presten, økte opprøret i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake.»
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
10Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.
3Så skal vi føre vår Guds ark tilbake til oss, for vi søkte den ikke i Sauls dager.'
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul satt i ytterkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
27Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
7Saul sa til tjeneren sin: «Hvis vi går dit, hva skal vi da gi mannen? Brødet i sekkene våre er slutt, og det er ingen gaver vi kan gi til Guds mannen. Hva har vi?»
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
10Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.»
20Nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske, og vi skal overgi ham i kongens hånd.'
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls og hans sønners lik fra muren i Bet-Sjan. De vendte tilbake til Jabesj og brente dem der.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
8Saul kalte sammen hele folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
12Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»
11Kongen sendte bud for å tilkalle Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
5Saul kom til Amaleiks by og la et bakhold i dalen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
12Da sa jeg: 'Nå kommer filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke inntrengt fram for Herrens ansikt,' så jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.'
6David vendte seg til Hittitten Ahimelek og til Abisai, Joabs bror og Srujas sønn, og sa: "Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?" Abisai svarte: "Jeg vil gå med deg."
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.
52Kampen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Når Saul fant en sterk eller tapper mann, samlet han ham til seg.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.
18Så fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: 'Det er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
4Filistrene samlet seg og kom og slo leir i Shunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.
6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
19Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg og kom, for filisterne har angrepet landet.'
8Da gjorde Saul seg ukjenkjennelig og tok på andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: 'Mane nå fram en ånd for meg og kall fram den jeg sier.'
4Hele Israel hørte meldingen: 'Saul har slått filisternes garnison, og nå er Israel blitt avskydd av filistrene.' Folket ble samlet for å følge Saul til Gilgal.