1 Samuelsbok 9:26
De sto opp tidlig, og ved morgengrydde kalte Samuel Saul opp til hustaket og sa: «Stå opp, så skal jeg sende deg hjem.» Saul reiste seg, og de gikk ut sammen, både han og Samuel.
De sto opp tidlig, og ved morgengrydde kalte Samuel Saul opp til hustaket og sa: «Stå opp, så skal jeg sende deg hjem.» Saul reiste seg, og de gikk ut sammen, både han og Samuel.
De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel, ut av huset.
De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.
De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
Tidlig neste morgen ropte Samuel til Saul fra taket: 'Stå opp, så skal jeg sende deg videre.' Saul stod opp, og de to, han og Samuel, gikk ut sammen.
De sto opp tidlig: Ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket, og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de to gikk ut sammen, han og Samuel.
Og de stod opp tidlig; og det skjedde ved daggry, at Samuel kalte Saul til taket av huset, og sa: "Stå opp, så jeg kan sende deg bort." Og Saul sto opp, og de gikk begge to, han og Samuel, ut.
Tidlig om morgenen, ved daggry, ropte Samuel opp til Saul på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
De sto opp tidlig, og ved morgengry kalte Samuel til Saul oppe på taket: "Reis deg, så jeg kan sende deg på vei." Og Saul sto opp, og de gikk begge ut, både han og Samuel.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul til toppen av huset og sa: 'Kom opp, så jeg kan sende deg av gårde.' Saul sto da opp, og sammen dro han og Samuel ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
They got up early, and at the break of dawn, Samuel called to Saul on the roof, saying, "Get up, and I will send you on your way." So Saul got up, and both he and Samuel went outside together.
Og de stode tidlig op, og det skede, der Morgenrøden gik op, da kaldte Samuel Saul op paa Taget og sagde: Staa op, saa vil jeg lade dig fare; og Saul stod op, og de udgik begge, han og Samuel, udenfor.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på hustaket og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og begge, han og Samuel, gikk ut sammen.
And they arose early: and it happened about the break of day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send you away. And Saul arose, and both of them, he and Samuel, went out.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
De sto opp tidlig, og mot morgengryet ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av gårde. Saul sto opp, og de gikk ut, han og Samuel, ut på veien.
De sto tidlig opp, og ved morgengry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så jeg kan sende deg på vei.' Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel.
Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
Og ved daggry sa Samuel til Saul på taket: Stå opp så jeg kan sende deg av sted. Så Saul stod opp, og han og Samuel gikk ut sammen.
And they rose vp early on the morow. And whan the mornynge sprynge arose, Samuel called Saul in the chamber, and sayde: Vp, yt I maye sende the thy waye. And Saul gat him vp: & they both wete forth together, he and Samuel.
And when they arose early about ye spring of the day, Samuel called Saul to the top of the house, saying, Vp, that I may send thee away; Saul arose, and they went out, both he, & Samuel.
And when they arose earely about the spring of the day, Samuel called Saul vpon the toppe of the house, saying: Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out, both he and Samuel.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
They arose early: and it happened about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send you away. Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
And they rise early, and it cometh to pass, at the ascending of the dawn, that Samuel calleth unto Saul, on the roof, saying, `Rise, and I send thee away;' and Saul riseth, and they go out, both of them -- he and Samuel, without.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
And about dawn Samuel said to Saul on the roof, Get up so that I may send you away. So Saul got up, and he and Samuel went out together.
They arose early: and it happened about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, "Get up, that I may send you away." Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
They got up at dawn and Samuel called to Saul on the roof,“Get up, so I can send you on your way.” So Saul got up and the two of them– he and Samuel– went outside.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem til hallen og ga dem et hederssete blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.
23Samuel sa til kokken: «Sett fram det stykke kjøtt jeg ga deg, som jeg ba deg legge til side.»
24Kokken hentet lårstykket og det som hørte til, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, her er det som ble spart på, sett det foran deg og spis! For det ble holdt til deg denne dag da jeg sa: Jeg har innbudt folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
25Etter at de gikk ned fra høyden til byen, talte Samuel med Saul på hustaket.
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Samuel fikk høre at Saul hadde kommet til Karmel. Der hadde han satt opp et monument for seg selv, snudd om og gått videre ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
27Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»
14De gikk opp til byen, og akkurat da de kom inn i byen, gikk Samuel dem i møte på vei opp til høyden.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
18Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen skal jeg la deg gå, og jeg skal fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.»
10Så stå opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg. Reis dere tidlig i morgen og dra bort så snart det blir lyst.
11David og hans menn reiste tidlig om morgenen for å vende tilbake til filisterenes land, mens filisterne dro opp til Jisre'el.
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
10Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11Da de gikk oppover veien til byen, møtte de noen jenter som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
15Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de mennene som var med ham, omkring seks hundre mann.
14Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
34Samuel dro så til Rama, mens Saul dro opp til sitt hjem i Gibea-Saul.
5Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
23De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
22Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: Se, de er i Najot i Rama.
23Han gikk der til Najot i Rama, og Guds Ånd kom også over ham. Han gikk videre og profeterte til han kom til Najot i Rama.
24Han tok av seg klærne og profeterte foran Samuel, og han lå der naken hele den dagen og natten. Derfor sier de: Er også Saul blant profetene?
20Saul sendte budbringere for å ta David. Da de så profetene profetere, og Samuel sto der som deres leder, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de profeterte også.
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
9Da han vendte seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
10Da de kom til Gibea, møtte han en gruppe profeter. Guds ånd kom over ham med kraft, og han profeterte med dem.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset, og profetlærlingen helte oljen over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
5Så drog David bort til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul og hans general Abner, Ner sønn, lå. Saul lå der i leiren, og folket lå omkring ham.
11Da spurte kvinnen: 'Hvem skal jeg kalle fram for deg?' Saul svarte: 'Kall fram Samuel for meg.'
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!'
36Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.
26Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
9Eli sa til Samuel: 'Gå og legg deg. Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, for din tjener hører.' Samuel gikk og la seg på sin plass.
25Så satte hun det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
15Saul sendte budbringere for å se David og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.