1 Samuelsbok 14:41
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
Then Saul prayed to the Lord, the God of Israel: 'Give a perfect lot.' Jonathan and Saul were taken by lot, and the people were cleared.
Og Saul sagde til Herren, Israels Gud: Bring Sandheden frem; og Jonathan og Saul bleve rammede, men Folket gik (frit) ud.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect lot. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Therefore Saul said to the LORD God of Israel, "Give a perfect lot." And Saul and Jonathan were taken, but the people escaped.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect lot. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp.
Saul ba til Herren, Israels Gud: «Gi et riktig svar.» Og Jonatan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
And Saul sayde vnto the LORDE the God of Israel: Do thou that right is. The was Ionathas and Saul taken: but the people wente forth fre.
Then Saul said vnto the Lord God of Israel, Giue a perfite lot. And Ionathan and Saul were taken, but the people escaped.
Therfore Saul saide vnto the Lorde God of Israel, geue a perfect lot. And Saul and Ionathan were caught: but the people scaped free.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect [lot]. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, Show the right. Jonathan and Saul were taken [by lot]; but the people escaped.
And Saul saith unto Jehovah, God of Israel, `Give perfection;' and Jonathan and Saul are captured, and the people went out.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken `by lot'; but the people escaped.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken [by lot] ; but the people escaped.
Then Saul said to the Lord, the God of Israel, Why have you not given me an answer today? If the sin is in me or in Jonathan my son, O Lord God of Israel, give Urim, and if it is in your people Israel, give Thummim. And by the decision of the Lord, Saul and Jonathan were marked out, and the people went free.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, "Show the right." Jonathan and Saul were chosen; but the people escaped.
Then Saul said,“O LORD God of Israel! If this sin has been committed by me or by my son Jonathan, then, O LORD God of Israel, respond with Urim. But if this sin has been committed by your people Israel, respond with Thummim.” Then Jonathan and Saul were indicated by lot, while the army was exonerated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, jeg må dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.
36Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så horden. Den smeltet bort, og de spredte seg hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark.» For på den tiden var Guds ark blant Israels barn.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
12Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt eget telt.
6gi oss sju av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, Herrens utvalgte.» Kongen svarte: «Jeg skal gi dem til dere.»
48Han gjorde tapper innsats, slo amalekittene og befridde Israel fra dem som plyndret dem.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Geba i Benjamins land, mens filistrene lå i leir ved Mikmas.
13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.
14Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»
28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken.
7Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.