Jona 1:7
Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
And they said to one another, "Come, let us cast lots to find out who is responsible for this calamity that has come upon us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
Og de sagde, den Ene til den Anden: Kommer, og lader os kaste Lod, at vi kunne fornemme, for hvis Skyld dette Onde er over os; og de kastede Lod, og Lodden faldt paa Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon ah.
Så sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
And they sayde one to a nother come and lett vs cast lottes to know for whose cause we are thus troublede. And they cast lottes. And ye lott fell vppon Ionas.
And they sayde one to another: come, let vs cast lottes: that we maye knowe, for whose cause we are thus troubled. And so they cast lottes, and the lot fell vpon Ionas.
And they saide euery one to his fellowe, Come, and let vs cast lottes, that we may know, for whose cause this euill is vpon vs. So they cast lottes, and the lot fell vpon Ionah.
And they saide euery one to his felow, Come, let vs cast lottes: that we may know for whose cause this euil is on vs. And they cast lottes: and the lotte fel on Ionas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil [is] upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
And they say each unto his neighbour, `Come, and we cast lots, and we know on whose account this evil `is' on us.' And they cast lots, and the lot falleth on Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said to one another, Come, let us put this to the decision of chance and see on whose account this evil has come on us. So they did so, and Jonah was seen to be the man.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know who is responsible for this evil that is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
The sailors said to one another,“Come on, let’s cast lots to find out whose fault it is that this disaster has overtaken us.” So they cast lots, and Jonah was singled out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: 'Hva er det du har gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærhet, da han hadde fortalt dem det.
11De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
12Han sa til dem: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld at denne store stormen er kommet over dere.'
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble mer og mer urolig mot dem.
14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'
14Kast din del sammen med oss, en felles pott skal vi alle ha."
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
10Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
8De kastet lodd om tjenesten, liten som stor, lærer sammen med elev.
13Lotter ble kastet for hver port, liten som stor, etter sine fedres hus.
14Loddet for østporten falt på Mesjelemja. Hans sønn Sakarja var en forstandig rådgiver og kastet lodd. Loddet hans falt på nordporten.
1Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
4Herren sa: «Har du god grunn til å være vred?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
1Men Jona ble meget bedrøvet og vred.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»
9Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'
8Og da solen gikk opp, befalte Gud en brennende østavind. Solen slo Jona så han nesten besvimte, og han ønsket å dø. Han sa: «Døden er bedre for meg enn livet.»
4Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags ferd ropte han: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!»
5Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
18Lodd trekningen stopper stridigheter og avgjør saker mellom mektige.
18Jeg kan telle alle mine ben, de stirrer, de ser på meg.
6Beskriv landet i sju deler og brakt det til meg, og jeg skal kaste lodd for dere her for Herren vår Guds åsyn.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
33Loddet kastes i fanget, men enhver avgjørelse kommer fra Herren.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.