Jona 2:10

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 1:3 : 3 Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
  • 1 Mos 1:7 : 7 Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.
  • 1 Mos 1:9 : 9 Gud sa: «La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne.» Og slik ble det.
  • 1 Mos 1:11 : 11 Gud sa: «La jorden få gress, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag.» Og slik ble det.
  • 1 Mos 1:14 : 14 Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten. De skal være tegn som fastsetter tider, dager og år,
  • Sal 33:9 : 9 For han talte, og det skjedde; han befalte, og det stod der.
  • Sal 105:31 : 31 Han talte og det kom en sværm av fluer, lus i hele deres område.
  • Sal 105:34 : 34 Han talte og det kom en gresshoppehær og unge gresshopper uten tall.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom, hvorfor svarte ingen når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken, deres fisk blir råtten fordi det er uten vann, og dør av tørst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Og Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

    3Han sa: Jeg ropte i min nød til Herren, og han svarte meg. Fra dypet av dødsriket skrek jeg, og du hørte min røst.

    4Du kastet meg i dypet, i havets midte, og strømmen omgav meg. Alle dine bølger og dønninger slo over meg.

  • 79%

    11De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld at denne store stormen er kommet over dere.'

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble mer og mer urolig mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.

  • 9De som holder seg til tomme avguder, svikter sin trofasthet.

  • 76%

    1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

    2Stå opp, gå til den store byen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.

    3Så stod Jona opp og gikk til Ninive som Herren hadde befalt. Ninive var en veldig stor by; det tok tre dager å gå gjennom den.

    4Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags ferd ropte han: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!»

  • 75%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.

    5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

    6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'

    7Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'

  • 73%

    1Men Jona ble meget bedrøvet og vred.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»

  • 70%

    4Herren sa: «Har du god grunn til å være vred?»

    5Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.

    6Og Herren Gud bød en ricinusplante å vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og befri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg meget over ricinusplanten.

    7Men Gud sendte en orm da morgenen brøt frem den følgende dag, og den stakk ricinusplanten så den visnet.

    8Og da solen gikk opp, befalte Gud en brennende østavind. Solen slo Jona så han nesten besvimte, og han ønsket å dø. Han sa: «Døden er bedre for meg enn livet.»

    9Da sa Gud til Jona: «Har du god grunn til å være vred for ricinusplanten?» Han svarte: «Ja, jeg har god grunn til å være vred, til døden.»

    10Og Herren sa: «Du bryr deg om ricinusplanten, som du ikke har lagt noen arbeid i, og som du ikke har fostret, som oppstod på en natt og forsvant på en natt.»

  • 8Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og fiskene i havet skal gjøre det klart for deg.

  • 68%

    16Havets bunn synliggjordes, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved hans neses ånde.

    17Han rakte ut sin hånd fra det høye og grep meg, dro meg opp fra store vann.

  • 15Han svelget rikdom, men skal spy den opp igjen. Gud skal drive den ut av hans mage.

  • 10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.

  • 25Han gjenopprettet grensen til Israel fra Lebo-Hamat til Araba-havet, i samsvar med Herrens ord, Israels Gud, som Han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.

  • 4Jeg vil sette kroker i kjevene dine og la fiskene i elvene dine henge fast ved skjelettene dine. Jeg skal dra deg opp fra elvene dine, sammen med all fisken som henger fast ved skjelettene dine.

  • 10Men alt som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise; det er urent for dere.

  • 10Men alt som ikke har finner og skjell i havet eller elvene, alt som myldrer i vannet, og alt levende som er i vannet, det er en vederstyggelighet for dere.

  • 15Da talte Gud til Noah:

  • 16Da kom synlige dalene av vann, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trusel, Herre, ved pusten fra din vredes neser.

  • 26Der går skipene, og Leviatan, som du har skapt til å leke der.

  • 17Talte Herren til meg og sa,