Jona 1:11
De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.
Så spurte de ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet raste og var voldsomt.
Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.
De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.
De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.
Then they said to him, "What should we do to you so that the sea will calm down for us?" For the sea was growing more and more tempestuous.
Fremdeles sagde de til ham: Hvad skulle vi gjøre dig, at Havet kan stilles for os? thi Havet foer frem og stormede.
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea wrought, and was tempestuous.
Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»
Then they said to him, What shall we do to you, that the sea may be calm for us? for the sea was rough, and was tempestuous.
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea wrought, and was tempestuous.
Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea grew more and more tempestuous.
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea wrought, and was tempestuous.
Then they sayd vn to hym what shall we doo vnto the that the se maye cease fro trowblinge vs? For the se wrought and was trowblous.
and sayde morouer vnto him: What shall we do vnto the, that the see maye ceasse from troublinge vs? (for the see wrought and was troublous)
Then saide they vnto him, What shall we doe vnto thee, that the sea may be calme vnto vs? (for the sea wrought and was troublous)
And they saide vnto him: What shal we do vnto thee, that the sea may be calme vnto vs? For the sea wrought and was troublous.
¶ Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea wrought, and was tempestuous.
Then said they to him, "What shall we do to you, that the sea may be calm to us?" For the sea grew more and more tempestuous.
And they say unto him, `What do we do to thee that the sea may cease from us, for the sea is more and more tempestuous?'
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea grew more and more tempestuous.
Then said they unto him, What shall we do unto thee, that the sea may be calm unto us? for the sea grew more and more tempestuous.
And they said to him, What are we to do to you so that the sea may become calm for us? For the sea was getting rougher and rougher.
Then they said to him, "What shall we do to you, that the sea may be calm to us?" For the sea grew more and more stormy.
Because the storm was growing worse and worse, they said to him,“What should we do to you so that the sea will calm down for us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa til dem: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld at denne store stormen er kommet over dere.'
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble mer og mer urolig mot dem.
14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'
7Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'
9Han svarte: 'Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: 'Hva er det du har gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærhet, da han hadde fortalt dem det.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
29Han stilnet stormen, og bølgene ble rolige.
30Så ble de glade fordi de ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.
25For han befalte og reiste opp stormvinden, som løftet opp bølgene.
26De steg opp til himmelen, de gikk ned i dypene; deres sjel smeltet bort i nød.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som deg? Du er mektig, Herre, og din trofasthet omgir deg.
7Du som har grunnlagt fjellene med din styrke, du som er omgjordet med makt.