1 Samuelsbok 16:22
Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.
Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
Saul sendte til Jesse: «La David, vær så snill, komme før meg; for han har funnet nåde i mine øyne.»
Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
Then Saul sent word to Jesse, saying, "Allow David to remain in my service, for he has found favor in my sight."
Derefter sendte Saul til Isai og lod sige: Kjære, lad David staae for mit Ansigt, thi han har fundet Naade for mine Øine.
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray thee, stand before me; for he hath found favour in my sight.
Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray you, stand before me, for he has found favor in my sight.
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray thee, stand before me; for he hath found favour in my sight.
Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.»
Saul sendte bud til Jesse og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
And Saul sente vnto Isai, sayege: Let Dauid remayne before me, for he hath founde fauor in my sighte.
And Saul sent to Ishai, saying, Let Dauid nowe remaine with me: for he hath found fauour in my sight.
And Saul sent to Isai, saying: Let Dauid nowe remaine with me, for he hath founde fauour in my sight.
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray thee, stand before me; for he hath found favour in my sight.
Saul sent to Jesse, saying, Please let David stand before me; for he has found favor in my sight.
And Saul sendeth unto Jesse, saying, `Let David, I pray thee, stand before me, for he hath found grace in mine eyes.'
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray thee, stand before me; for he hath found favor in my sight.
And Saul sent to Jesse, saying, Let David, I pray thee, stand before me; for he hath found favor in my sight.
And Saul sent to Jesse saying, Let David be with me, for he is pleasing to me.
Saul sent to Jesse, saying, "Please let David stand before me; for he has found favor in my sight."
Then Saul sent word to Jesse saying,“Let David be my servant, for I really like him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16La vår herre befale sine tjenere å finne en mann som kan spille harpe. Når den onde ånden fra Gud kommer over deg, skal han spille, og du vil føle deg bedre."
17Saul sa til sine tjenere: "Se etter en mann som kan spille godt, og bring ham hit til meg."
18En av tjenerne svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og modig kriger, veltalende og en kjekk mann, og Herren er med ham."
19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."
20Isai tok et esel lastet med brød, en skinnsekk med vin og en geitekilling og sendte dem med sin sønn David til Saul.
21David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
11Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
12Så sendte han bud etter ham og brakte ham inn. Han var rødlig med vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: "Stå opp, salv ham, for dette er han."
13Da tok Samuel oljeflasken og salvet ham midt blant hans brødre, og Herrens Ånd kom kraftig over David fra den dagen av og fremover. Samuel sto opp og dro til Rama.
23Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da følte Saul seg bedre og ble frisk, og den onde ånden forlot ham.
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
15Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han drog ut og inn foran dem.
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: "Sannelig, Herrens salvede står her foran ham."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
12Saul sa: 'Hør nå, Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
15Saul sendte budbringere for å se David og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
9Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
10Dagen etter kom den onde ånden fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus, mens David spilte på harpen som han pleide. Saul holdt et spyd i hånden.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
6Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13Saul fjernet ham fra sin nærhet og satte ham til leder for tusen mann; David drog ut og inn foran folket.
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
1Så sa Herren til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll ditt horn med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utvalgt en av hans sønner til konge."
20Sauls datter Mikal elsket David. Da Saul fikk høre dette, syntes han det var en god ting.
20Saul sendte budbringere for å ta David. Da de så profetene profetere, og Samuel sto der som deres leder, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de profeterte også.
28Saul så og visste at Herren var med David. Mikal, Sauls datter, elsket også David.
9Den onde ånden fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med spydet i hånden, mens David spilte på harpen.
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
21David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg framfor din far og hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Jeg vil danse for Herrens ansikt.
1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.