1 Samuelsbok 16:11
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel spurte Isai: 'Er dette alle sønnene dine?' Isai svarte: 'Den yngste er ennå tilbake; han passer sauene.' Samuel sa: 'Send bud på ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.'
Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte da Jesse: «Er dette alle dine barn?» Han svarte: «Den yngste er fortsatt igjen; se, han vokter sauene.» Samuel sa: «Send og hent ham, for vi vil ikke sitte før han har kommet hit.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
Then Samuel asked Jesse, "Are these all the young men you have?" Jesse replied, "There remains the youngest, but he is tending the sheep." Samuel said to Jesse, "Send for him; we will not sit down until he arrives here."
Fremdeles sagde Samuel til Isai: Ere de unge Karle her allesammen? og han sagde: Den Yngste er endnu tilovers, og see, han vogter Smaaqvæget; da sagde Samuel til Isai: Send hen og lad hente ham, thi vi sætte os ikke omkring, før han kommer hid.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
And Samuel said to Jesse, Are these all your children? And he said, There remains yet the youngest, and behold, he keeps the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and bring him: for we will not sit down till he comes here.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
And Samuel sayde vnto Isai: Are here all the childre? He sayde: There is yet one ye leest of all, and beholde, he kepeth the shepe. The sayde Samuel vnto Isai: Sende & cause him to be fetched, for we will not syt downe at the table, vntyll he come.
Finally, Samuel said vnto Ishai, Are there no more children but these? And hee sayde, There remaineth yet a litle one behinde, that keepeth the sheepe. Then Samuel saide vnto Ishai, Sende and set him: for we will not sit downe, till he be come hither.
And Samuel sayde vnto Isai: Are heare all thy children? He sayde: There is, yet a litle one behind, that kepeth the sheepe. And Samuel said vnto Isai, Sende and fet him: for we will not syt downe, till he be come hyther.
And Samuel said unto Jesse, Are here all [thy] children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel said to Jesse, Are here all your children? He said, There remains yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. Samuel said to Jesse, Send and get him; for we will not sit down until he come here.
And Samuel saith unto Jesse, `Are the young men finished?' and he saith, `Yet hath been left the youngest; and lo, he delighteth himself among the flock;' and Samuel saith unto Jesse, `Send and take him, for we do not turn round till his coming in hither.'
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
Then Samuel said to Jesse, Are all your children here? And he said, There is still the youngest, and he is looking after the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and make him come here: for we will not take our seats till he is here.
Samuel said to Jesse, "Are all your children here?" He said, "There remains yet the youngest, and behold, he is keeping the sheep." Samuel said to Jesse, "Send and get him; for we will not sit down until he comes here."
Then Samuel said to Jesse,“Is that all of the young men?” Jesse replied,“There is still the youngest one, but he’s taking care of the flock.” Samuel said to Jesse,“Send and get him, for we cannot turn our attention to other things until he comes here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så sa Herren til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll ditt horn med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utvalgt en av hans sønner til konge."
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
4Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, kom byens eldste skjelvende imot ham og spurte: "Kommer du i fred?"
5Han svarte: "I fred; jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offeret." Og han helliget Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: "Sannelig, Herrens salvede står her foran ham."
7Men Herren sa til Samuel: "Se ikke på hans utseende eller på høyden av hans skikkelse, for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik menneskene ser, for menneskene ser på det ytre, men Herren ser til hjertet."
8Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: "Herren har heller ikke utvalgt denne."
9Deretter lot Isai Shammah gå forbi, men Samuel sa: "Heller ikke denne har Herren utvalgt."
10Så lot Isai syv av sine sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: "Herren har ikke utvalgt noen av disse."
12Så sendte han bud etter ham og brakte ham inn. Han var rødlig med vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: "Stå opp, salv ham, for dette er han."
13Da tok Samuel oljeflasken og salvet ham midt blant hans brødre, og Herrens Ånd kom kraftig over David fra den dagen av og fremover. Samuel sto opp og dro til Rama.
17Saul sa til sine tjenere: "Se etter en mann som kan spille godt, og bring ham hit til meg."
18En av tjenerne svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og modig kriger, veltalende og en kjekk mann, og Herren er med ham."
19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."
20Isai tok et esel lastet med brød, en skinnsekk med vin og en geitekilling og sendte dem med sin sønn David til Saul.
12David var sønn av en Efratitt fra Betlehem i Juda, ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Isai var gammel i Sauls tid, langt fremskreden i alder.
13Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul til krigen. Navnene på de tre sønnene som gikk i krigen, var Eliab, den eldste, Abinadab, den neste eldste, og Sjamma, den tredje.
14David var den yngste. De tre eldste fulgte Saul.
15Men David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
55Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56Kongen sa: "Finn ut hvem denne ynglingen er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
23De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: 'Ser dere den som Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant hele folket.' Og hele folket ropte: 'Lenge leve kongen!'
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
16Da sa Samuel til Saul: «Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul sa: «Si det!»
17Samuel sa: «Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du allikevel hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Han svarte: 'Her er jeg.'
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.
34David svarte Saul: "Din tjener var gjeter for sin fars sauer. Da kom en løve og en bjørn og angrep en sau fra flokken.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»
1Samuel tok oljeflasken og helte den over Sauls hode. Så kysset han ham og sa: 'Har ikke Herren salvet deg til å være fyrste over sin arv?'
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
10Da kom Herrens ord til Samuel:
15Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de mennene som var med ham, omkring seks hundre mann.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
11Kongen sendte bud for å tilkalle Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
22Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: Se, de er i Najot i Rama.
27Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
23Samuel sa til kokken: «Sett fram det stykke kjøtt jeg ga deg, som jeg ba deg legge til side.»