2 Samuelsbok 5:2
Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, den gang Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel. Og Herren sa til deg: ‘Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være hertug over Israel.’
Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
Allerede tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
Allerede tidligere, da Saul var vår konge, var det du som førte Israel ut i kamp og tok dem med tilbake. Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
Tidligere, da Saul var konge over oss, var du den som førte folket ut og hentet det tilbake til Israel; Herren sa til deg: «Du skal forsørge mitt folk Israel, og du skal være deres befaler.»
Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
"In the past, even when Saul was king over us, you were the one who led Israel out and brought them back. And the LORD said to you, ‘You will shepherd my people Israel, and you will become their ruler.’”
Dertilmed tilforn, der Saul var Konge over os, da var du den, som førte Israel ud og ind; saa haver Herren sagt til dig: Du, du skal føde mit Folk Israel, og du, du skal være en Fyrste over Israel.
Also in time past, when Saul was king over us, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD said to thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be a captain over Israel.
Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være høvding over Israel.
Also, in times past when Saul was king over us, it was you who led Israel out and brought them in. And the LORD said to you, You will feed my people Israel, and you will be a captain over Israel.
Also in time past, when Saul was king over us, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD said to thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be a captain over Israel.
I tidligere tider, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel i krig og hjem igjen, og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel og være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder over Israel."
Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'"
Allerede da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel når de dro ut og kom tilbake. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel og deres hersker.
And afore tyme wha Saul was kynge ouer vs, thou leddest Israel out and in. So the LORDE hath sayde: Thou shalt kepe my people of Israel, and shalt be the duke ouer Israel.
And in time past when Saul was our King, thou leddest Israel in and out: and the Lord hath sayde to thee, Thou shalt feede my people Israel, and thou shalt be a captaine ouer Israel.
And in time past whe Saul was our king, thou leddest Israel in and out: and the Lord hath sayd to thee, thou shalt feede my people Israel, & thou shalt be a captayne ouer Israel.
Also in time past, when Saul was king over us, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD said to thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be a captain over Israel.
In times past, when Saul was king over us, it was you who led out and brought in Israel: and Yahweh said to you, You shall be shepherd of my people Israel, and you shall be prince over Israel.
also heretofore, in Saul's being king over us, thou hast been he who is bringing out and bringing in Israel, and Jehovah saith to thee, Thou dost feed My people Israel, and thou art for leader over Israel.'
In times past, when Saul was king over us, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah said to thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over Israel.
In times past, when Saul was king over us, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah said to thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over Israel.
In the past when Saul was king over us, it was you who went at the head of Israel when they went out or came in: and the Lord said to you, You are to be the keeper of my people Israel and their ruler.
In times past, when Saul was king over us, it was you who led out and brought in Israel. Yahweh said to you, 'You shall be shepherd of my people Israel, and you shall be prince over Israel.'"
In the past, when Saul was our king, you were the real leader in Israel. The LORD said to you,‘You will shepherd my people Israel; you will rule over Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
2Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
8Nå, altså, skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som de største på jorden.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
17Samuel sa: «Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du allikevel hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
1Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
17Abner talte med Israels eldste og sa: «For lenge siden ønsket dere å ha David til konge over dere.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
37Deg vil jeg ta, og du skal råde over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
7Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.
8Men Abner, Ners sønn, som var hærfører for Saul, tok Ishbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
9Han gjorde ham til konge over Gilead, Asjur, Jisreel, Efraim, Benjamin og over hele Israel.
13Saul fjernet ham fra sin nærhet og satte ham til leder for tusen mann; David drog ut og inn foran folket.
35Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: 'Amen. Så skal det også skje.'
12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.
13Nå, se kongen dere har valgt, som dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.
1Samuel tok oljeflasken og helte den over Sauls hode. Så kysset han ham og sa: 'Har ikke Herren salvet deg til å være fyrste over sin arv?'
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
1På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'
2David svarte Akisj: 'Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa da til David: 'Derfor skal jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.'
12Så forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på deres røst i alt det dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere.
2Nå er kongen der og går foran dere. Jeg er gammel og grå, og mine sønner er hos dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom til denne dag.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
7Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
34David svarte Saul: "Din tjener var gjeter for sin fars sauer. Da kom en løve og en bjørn og angrep en sau fra flokken.
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
5Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt Davids kongedømme over Israel for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
10Hvor er din konge nå, som kan redde deg i alle byene dine, hvor er dommerne dine som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
4Herren, Israels Gud, valgte meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. Han valgte Juda til å være leder, og i Juda utvalgte han min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg for å gjøre meg konge over hele Israel.
11og heller ikke fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg ro fra alle dine fiender. Og Herren sier til deg at Herren vil bygge deg et hus.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
26David, Isais sønn, regjerte over hele Israel.