2 Samuelsbok 5:1
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er dine ben og ditt kjøtt.»
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and said, "Here we are, your own flesh and blood."
Da kom alle Israels Stammer til David i Hebron, og de sagde, sigende: See, her ere vi, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Sannelig, vi er ditt kjøtt og blod.
And all the trybes of Israel came to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and said thus, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and sayde thus: Beholde, we are thy bone, and thy fleshe.
¶ Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And all the tribes of Israel come unto David, to Hebron, and speak, saying, `Lo, we `are' thy bone and thy flesh;
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all the tribes of Israel came to David in Hebron and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Is Anointed King Over Israel All the tribes of Israel came to David at Hebron saying,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
2Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4David dro så opp sammen med hele Israel til Jerusalem, det er Jebus, og der bodde jebusittene, som var landets innbyggere.
2Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
11Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?'
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
13Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å bringe kongen tilbake?
16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
18David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
3David tok også med seg mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
38Og fra andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen, med alle typer hærvåpen, ett hundre og tjue tusen.
1David samlet alle Israels ledere, stammehøvdingene, ledere for de tjenestene som tjente kongen, tusenmannsførerne og hundremannsførerne, samt alle som forvaltet kongens og hans sønners eiendommer og buskap, og med dem hoffmennene og de mektige krigerne, alle tapre menn, til Jerusalem.
12Abner sendte da bud til David og sa: «Hvis du inngår en pakt med meg, vil jeg være på din side og samle hele Israel for deg.»
2Så samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene og overhodene for Israels barns familier i Jerusalem for å føre opp HERRENS paktkiste fra Davids by, det vil si Sion.
17Abner talte med Israels eldste og sa: «For lenge siden ønsket dere å ha David til konge over dere.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
20Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt en fest for Abner og hans menn som var med ham.
21Abner sa til David: «La meg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David sendte Abner avsted, og han dro i fred.
1Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
41Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk førte kongen over Jordan.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, samstemt som én mann.
2David sa til hele Israels menighet: 'Hvis det er godt for dere, og hvis dette er fra Herren vår Gud, skal vi sende bud på våre brødre som er igjen i alle Israels landområder, så vel som prestene og levittene i deres byer med tilhørende marker, og samle dem hos oss.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
17Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å søke David. David fikk høre det og gikk ned til festningen.
11Jeg gir rådet at hele Israel blir samlet til deg fra Dan til Be'er-Seba, like tallrike som sanden ved havet. Du selv må gå i kampens spiss.'
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
32sa kongen til dem: 'Ta med dere kongens tjenere, la Salomo, min sønn, ri på muli, som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
5Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt Davids kongedømme over Israel for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
1David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
10Dette er de mektige mennene David hadde, som hjalp ham med å bli konge sammen med hele Israel, i samsvar med Herrens ord om Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
12Så forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
1Da samlet Salomo alle de eldste i Israel, alle stammehøvdingene og lederne for Israels familier, hos kong Salomo i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det vil si Sion.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han drog ut og inn foran dem.
23Dag for dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær som Guds hær.