1 Kongebok 1:20
Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
Now, my lord the king, the eyes of all Israel are on you, to tell them who will sit on the throne of my lord the king after him.
Men du, min Herre Konge, al Israels Øine (see) paa dig, at du skal give dem tilkjende, hvo der skal sidde paa min Herre Kongens Throne efter ham.
And thou, my lord, O king, the eyes of all Israel are upon thee, that thou shouldest tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
And you, my lord, O king, the eyes of all Israel are upon you, that you should tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
And thou, my lord, O king, the eyes of all Israel are upon thee, that thou shouldest tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
Neuertheles thou my lorde art kynge, the eyes of all Israel loke vnto the., that thou shuldest shewe them who shall syt vpon the seate of my lorde the kynge after the.
And thou, my lorde, O King, knowest that the eyes of all Israel are on thee, that thou shouldest tell them, who shoulde sit on the throne of my lord the King after him.
And nowe my lorde O king, the eyes of all Israel wayte on thee, that thou shouldest tell them who ought to sit on the seate of my lord the king after him:
And thou, my lord, O king, the eyes of all Israel [are] upon thee, that thou shouldest tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
You, my lord the king, the eyes of all Israel are on you, that you should tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
And thou, my lord, O king, the eyes of all Israel `are' on thee, to declare to them who doth sit on the throne of my lord the king after him;
And thou, my lord the king, the eyes of all Israel are upon thee, that thou shouldest tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
And thou, my lord the king, the eyes of all Israel are upon thee, that thou shouldest tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
And now, my lord the king, the eyes of all Israel are on you, waiting for you to say who is to take the place of my lord the king after him.
You, my lord the king, the eyes of all Israel are on you, that you should tell them who shall sit on the throne of my lord the king after him.
Now, my master, O king, all Israel is watching anxiously to see who is named to succeed my master the king on the throne.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24I dag har han nedsteget, ofret en mengde okser, gjøkalver og sauer og innbudt alle kongens sønner, hærførere og prestene. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: 'Leve kong Adonja!'
25Men du, min herre konge, har ikke innbudt profeten Natan, Sadok presten, Benaja, Jojadas sønn eller din tjener Salomo.
26Hvis dette er skjedd på din ordre, hvorfor har du da ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?'
27Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
32sa kongen til dem: 'Ta med dere kongens tjenere, la Salomo, min sønn, ri på muli, som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
33Der skal Sadok presten og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Blås i hornet og rop: 'Leve kong Salomo!'
34Følg ham opp igjen, så han kan komme og sette seg på min trone og bli konge i mitt sted, for jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.'
35Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: 'Amen. Så skal det også skje.'
21Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan.
17Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
18Han har ofret okser, gjøkalver og sauer i mengder og innbudt alle kongens sønner, Ebjatar presten og hærføreren Joab, men han har ikke innbudt din tjener Salomo.
19Nå er hele Israels øyne vendt mot deg, min herre konge, for at du skal si hvem som skal sitte på din trone etter deg.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: 'Har du hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge uten at vår herre David vet om det?'
12Gå nå til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?'
13Mens du ennå taler med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte din ord.'
14Så gikk Batseba inn til kongen i kammeret. Kongen var meget gammel, og Abisjag tjente ham.
46Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: 'Må din Gud gjøre Salomos navn endda større enn ditt navn og hans trone enda større enn din trone!' Og David har bøyd seg på sitt leie.
47Kongen har også sagt dette: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, mens mine øyne ser.'
48Alle Adonjas gjester ble forskrekket, reiste seg og gikk hver til sitt.
5Fra alle mine sønner — for Herren har gitt meg mange sønner — har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongerike over Israel.
37Så dro Sadok presten, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, kreti og pleti, og lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'
8Salomo svarte Gud: 'Du har vist stor nåde mot min far David og satt meg på tronen i hans sted.'
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
9Lovet være Herren din Gud, som har hatt velbehag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.
4Da vil Herren oppfylle sitt ord som han talte til meg: 'Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.'»
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
6Salomo svarte: «Du har vist stor nåde mot din tjener, min far David, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap, rettferdighet og hjertets oppriktighet. Du har bevart denne store nåden for ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, som det er i dag.
7Og nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.
11Når dine dager er omme og du går til hvile hos dine fedre, skal jeg oppreise din etterkommer etter deg, en av dine egne sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
20Hvem finner sin fiende og lar ham gå bort i fred? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort for meg i dag.
17David befalte alle Israels ledere å hjelpe Salomo, hans sønn.
23Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde framgang, og hele Israel adlød ham.
1Da sa kong David til hele folket: «Min sønn Salomo, som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort, for denne borg er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
22Kongen Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor spør du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Spør også om kongedømmet for ham, siden han er min eldste bror - for ham, og for Abiatar presten, og for Joab, Serujas sønn.»
2Salomo talte til hele Israel, til høvdingene over tusen og over hundre, til dommerne og til alle lederne i Israel, overhodene for familiene.
37Deg vil jeg ta, og du skal råde over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herren til evig tid.»
43Kongen har sendt med ham Sadok presten, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, kreti og pleti, og de har latt ham ri på kongens muldyr.
15Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt lyst til deg og satt deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville opprettholde det til evig tid, har han gjort deg til konge over dem, for å følge rett og rettferdighet.'
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
3så skal dere utvelge den beste og mest rette av deres herres sønner, sette ham på hans fars trone, og kjempe for deres herres hus.»
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
24Nå, så sant Herren lever, som har opprettet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus som han har lovt, i dag skal Adonja dø.»
12Når dine dager er fulle og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise ditt avkom etter deg, som vil utgå fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.