2 Samuelsbok 19:41
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk førte kongen over Jordan.
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk førte kongen over Jordan.
Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Alle Judas folk og også halvparten av Israels folk førte kongen over.
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
Og se, alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
kom alle Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
Da kongen dro videre til Gilgal, krysset Kimham med ham. Hele Juda-folket førte kongen over elven, også halve Israel.
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
Se, alle Israels menn kom til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre i Juda tatt deg, kongen, med husholdningen din og alle Davids menn, med over Jordan?»
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
Kongen krysset til Gilgal, og Kimham gikk med ham. Hele folket i Juda og halve folket i Israel fulgte kongen.
The king went on to Gilgal, and Chimham went with him. All the people of Judah and half the people of Israel escorted the king.
see, da kom alle Israels Mænd til Kongen, og de sagde til Kongen: Hvorfor have vore Brødre, Judæ Mænd, stjaalet dig og ført Kongen og hans Huus over Jordanen, og alle Davids Mænd med ham?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and have brought the king, and his household, and all David's men with him, over Jordan?
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, tatt deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn over Jordan?
And behold, all the men of Israel came to the king and said to the king, Why have our brethren, the men of Judah, stolen you away and brought the king and his household, and all David's men with him, over the Jordan?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and have brought the king, and his household, and all David's men with him, over Jordan?
Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham?
Alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort?» (De førte kongen og hans husstand over Jordan, alle Davids folk var med ham).
Alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre de judaittene stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
Da kom Israels menn til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre fra Juda ført kongen bort i hemmelighet, og tatt ham over Jordan, kongen og hans husstand, og alle Davids menn?
And beholde, the came all the men of Israel vnto the kynge, & sayde vnto him: Why haue oure brethren the men of Iuda stollen the awaye, and haue conueyed ye kynge and his housholde ouer Iordane, and all Dauids men with him?
And behold, all the men of Israel came to the King, and sayd vnto the King, Why haue our brethren the men of Iudah stollen thee away, & haue brought the King and his houshold, and all Dauids men with him ouer Iorden?
And beholde, all the men of Israel came to the king, & saide vnto the king: Why haue our brethren the men of Iuda stolen thee away, and haue brought the king and his housholde and all Dauids men with him ouer Iordane?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and have brought the king, and his household, and all David's men with him, over Jordan?
Behold, all the men of Israel came to the king, and said to the king, Why have our brothers the men of Judah stolen you away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
And, lo, all the men of Israel are coming unto the king, and they say unto the king, `Wherefore have they stolen thee -- our brethren, the men of Judah?' (and they bring the king and his household over the Jordan, and all the men of David with him).
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
And, behold, all the men of Israel came to the king, and said unto the king, Why have our brethren the men of Judah stolen thee away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?
Then the men of Israel came to the king and said, Why have our countrymen of Judah taken you away in secret and come over Jordan with the king and all his family, because all his people are David's men?
Behold, all the men of Israel came to the king, and said to the king, "Why have our brothers the men of Judah stolen you away, and brought the king, and his household, over the Jordan, and all David's men with him?"
Then all the men of Israel began coming to the king. They asked the king,“Why did our brothers, the men of Judah, sneak the king away and help the king and his household cross the Jordan– and not only him but all of David’s men as well?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: 'Hvorfor har våre brødre, Judas folk, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
39Kongen sa: 'Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som du synes er best. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.'
40Så krysset hele folket over Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro hjem igjen.
2Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda-mennene holdt seg til kongen, fra Jordan til Jerusalem.
8Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?'
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
14Og til Amasa skal dere si: Er du ikke mitt kjøtt og mitt blod? Måtte Gud gjøre mot meg det samme eller verre hvis du ikke heretter blir hærføreren for meg i stedet for Joab.'
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'
16Så kom kongen tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.
18Tusen menn fra Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med femten av sine sønner og tjue av sine tjenere. De gikk over Jordan før kongen.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen. De gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme fulgte Davids hus.
4Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte David at mennene fra Jabesj-Gilead hadde begravet Saul.
16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå, slik at han er borte?»
22Så stod David og hele folket med ham opp og krysset Jordan. Ved morgengry hadde ingen blitt igjen som ikke hadde krysset Jordan.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
22Men alle onde og retthaverske menn blant dem som fulgte David, sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi reddet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem ta disse med seg og gå!
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
10Judas menn spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort med oss."
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
31Mefibosjet sa til kongen: 'Han kan like godt ta det hele, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.'
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
15I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
1Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
19Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
15Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
3Men Joab svarte: «Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle disse, konge, mine herre, dine tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle det bli til skyld for Israel?»
4Likevel insisterte kongens ord mot Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
2David sa til hele Israels menighet: 'Hvis det er godt for dere, og hvis dette er fra Herren vår Gud, skal vi sende bud på våre brødre som er igjen i alle Israels landområder, så vel som prestene og levittene i deres byer med tilhørende marker, og samle dem hos oss.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
15De kom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen i Gilead og talte til dem: