1 Samuelsbok 24:21

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 21:23 : 23 Sverg nå ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller etterfølgere, men vær tro mot meg og det landet hvor du har vært en fremmed, slik jeg har vist tro mot deg.
  • 2 Sam 21:6-8 : 6 gi oss sju av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, Herrens utvalgte.» Kongen svarte: «Jeg skal gi dem til dere.» 7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Aja, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.
  • 1 Sam 20:14-17 : 14 Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør. 15 Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate. 16 Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender. 17 Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Mos 31:48 : 48 Laban sa: 'Denne røysen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor ble den kalt Galed.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Må Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.' Jakob sverget deretter ved Isaks Gud, han han fryktet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 80%

    15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe?

    16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.

    17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.

    18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

    19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.

    20Hvem finner sin fiende og lar ham gå bort i fred? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort for meg i dag.

  • 78%

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.

    10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'

    11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

    12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.

  • 15Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.

  • 4Da vil Herren oppfylle sitt ord som han talte til meg: 'Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.'»

  • 76%

    24Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.

    25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.

    26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.

  • 17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'

  • 16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'

  • 75%

    29som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'

    30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'

  • 11Herren sverget en sann ed til David som han ikke vil bryte: 'Av din livmor vil jeg sette en etterkommer på din trone.'

  • 75%

    23Sverg nå ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller etterfølgere, men vær tro mot meg og det landet hvor du har vært en fremmed, slik jeg har vist tro mot deg.

    24Abraham sa: Jeg sverger.

  • 11Når dine dager er omme og du går til hvile hos dine fedre, skal jeg oppreise din etterkommer etter deg, en av dine egne sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

  • 74%

    4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.

    6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.

  • 42Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.

  • 31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.

  • 17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."

  • 8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?

  • 12Sverger nå ved Herren at dere vil vise barmhjertighet mot min fars hus, slik jeg har vist barmhjertighet mot dere. Gi meg et pålitelig tegn på dette.

  • 25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.

  • 17Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.

  • 30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,

  • 18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

  • 6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

  • 23David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'

  • 12Når dine dager er fulle og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise ditt avkom etter deg, som vil utgå fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.

  • 24Nå, så sant Herren lever, som har opprettet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus som han har lovt, i dag skal Adonja dø.»

  • 35Jeg vil ikke bryte min pakt, og det som går ut av mine lepper, vil jeg ikke endre.

  • 10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»

  • 72%

    1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.

  • 24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 23Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker min sjel, søker også din sjel. Hos meg skal du være trygg.'

  • 31Se, dager kommer da jeg vil avskjære din arm og din forfaders hus, så ingen gammel mann vil være i ditt hus.

  • 18da vil jeg stadfeste din kongetrone, slik jeg lovet din far David, og si: Aldri skal det mangle en mann fra deg til å regjere over Israel.

  • 41Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'