2 Samuelsbok 19:23
David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle noen i dag dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
Kongen sa derfor til Sjimi: Du skal ikke dø. Kongen sverget til ham.
Derfor sa kongen til Shimei: "Du skal ikke dø." Og kongen sverget til ham.
Kongen sa til Simei: Du skal ikke dø, og kongen sverget ham det.
Men David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal være mine motstandere i dag? Skal noen i Israel straffes med døden i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
Kongen sa derfor til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
Derfor sa kongen til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget til ham.
Kongen sa derfor til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
Men David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli en motstander for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?"
But David said, 'What do you and I have in common, you sons of Zeruiah? Should anyone be put to death in Israel today? Don’t I know that today I am king over Israel?'
Og Kongen sagde til Simei: Du skal ikke døe; og Kongen svoer ham det.
Therefore the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.
Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
Therefore the king said to Shimei, You shall not die. And the king swore to him.
Therefore the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.
Kongen sa til Shimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget til ham.
Kongen sa til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
Kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen ga ham sin ed.
And ye kynge sayde vnto Simei: Thou shalt not dye? And the kynge sware vnto him.
Therefore the King saide vnto Shimei, Thou shalt not die, & the king sware vnto him.
And therfore the kyng sayde vnto Simei, Thou shalt not dye: and the kyng sware vnto hym.
Therefore the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.
The king said to Shimei, You shall not die. The king swore to him.
And the king saith unto Shimei, `Thou dost not die;' and the king sweareth to him.
And the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.
And the king said unto Shimei, Thou shalt not die. And the king sware unto him.
So the king said to Shimei, You will not be put to death. And the king gave him his oath.
The king said to Shimei, "You shall not die." The king swore to him.
The king said to Shimei,“You won’t die.” The king vowed an oath concerning this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Det ble fortalt kong Salomo at Sjimi hadde reist fra Jerusalem til Gat og kom tilbake.
42Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa: «Sverget jeg deg ikke ved Herren og advarte deg, sa jeg ikke: Den dagen du går ut og reiser noe annet sted, skal du vite sannelig at du skal dø? Og du sa til meg: 'Det du har sagt er godt, jeg har hørt det.'
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det bud jeg ga deg?
44Kongen sa til Sjimi: «Du vet alt det onde som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David. Derfor skal Herren la din onde gjerning komme tilbake over ditt eget hode.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, Benjamineren fra Bahurim. Han forbannet meg med en usedvanlig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: 'Jeg vil ikke drepe deg med sverd.'
9Men nå, la ham ikke gå ustraffet, for du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham. Bring hans grå hår ned i dødsriket med blod.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg er den første i dag av hele Josefs hus til å komme ned og møte min herre kongen.'
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke gå ut derfra til noe annet sted.
37Den dagen du går ut og krysser Kedrons dal, skal du vite sannelig at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38Sjimi sa til kongen: «Det du har sagt er godt. Din tjener vil gjøre som min herre kongen har sagt.» Sjimi bodde derfor i Jerusalem lenge.
29som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'
31Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
18Tusen menn fra Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med femten av sine sønner og tjue av sine tjenere. De gikk over Jordan før kongen.
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
23Kongen Salomo sverget ved Herren og sa: «Må Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om Adonja ikke har uttalt dette mot sitt eget liv.
24Nå, så sant Herren lever, som har opprettet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus som han har lovt, i dag skal Adonja dø.»
21Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
5Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom.
2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
13David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
10Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, skal ingen skyld falle på deg for denne saken.'
38La din tjener få dra tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen og gjør for ham det som synes deg best.'
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
16Så kom kongen tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
17Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
29For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
13Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham.
16Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.
24Så sa kongen til Shimei: 'Du skal ikke dø,' og kongen sverget det til ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.
21Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
11Herren sverget en sann ed til David som han ikke vil bryte: 'Av din livmor vil jeg sette en etterkommer på din trone.'
35Jeg vil ikke bryte min pakt, og det som går ut av mine lepper, vil jeg ikke endre.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
7Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
10Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
4Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.
15Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.