2 Samuelsbok 15:21
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
But Ittai answered the king, 'As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king may be—whether for death or for life—there your servant will be.'
Og Ithai svarede Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) min Herre Kongen lever, da paa det Sted, der, hvor min Herre Kongen er, være sig til Døden eller til Livet, der skal og din Tjener visseligen være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD lives, and as my lord the king lives, surely in whatever place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will your servant be.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
Ithai answered, and sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as my lorde the kynge lyueth, loke in what place my lorde the kynge shalbe, (whether it chaunce to life or death) there shal thy seruaunt be also.
And Ittai answered the King, and sayde, As the Lorde liueth, and as my lord the King liueth, in what place my lord the King shalbe, whether in death or life, euen there surely will thy seruant bee.
And Ithai aunswered the king, & said: As the Lord lyueth, and as my lord the king lyueth, in what place my lorde the king shalbe, whether in death or lyfe, euen there also will thy seruaunt be.
And Ittai answered the king, and said, [As] the LORD liveth, and [as] my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai answered the king, and said, As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will your servant be.
And Ittai answereth the king and saith, `Jehovah liveth, and my lord the king liveth, surely in the place where my lord the king is -- if for death, if for life, surely there is thy servant.'
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai the Gittite in answer said, By the living Lord, and by the life of my lord the king, in whatever place my lord the king may be, for life or death, there will your servant be.
Ittai answered the king, and said, "As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall is, whether for death or for life, even there also will your servant be."
But Ittai replied to the king,“As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king is, whether it means death or life, there I will be as well!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og blant dem var alle keretittene, peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, som gikk foran kongen.
19Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
20Du kom i går, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss? Jeg må vandre dit jeg drar. Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg. Måtte Herren vise deg godhet og trofasthet.'
22David sa til Ittai: 'Gå og gå forbi.' Så gikk Ittai fra Gat og alle hans menn med ham og alle barn som var med ham.
26Men hvis han sier at han ikke ligger over meg. La ham gjøre med meg hva han synes er godt.'
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
18Hushai svarte Absalom: 'Nei, den som Herren, disse folkene og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg tjene, og hos ham vil jeg bli.'
19Dessuten, hvem skal jeg tjene? Skal det ikke være hans sønn? Som jeg tjente din far, så vil jeg tjene deg.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Vi er dine tjenere, klare til å gjøre hva vår herre kongen bestemmer.'
29som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'
31Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
30Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
10Så sant Herren din Gud lever: Det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.
8For din tjener ga et løfte da jeg bodde i Gesur i Aram og sa: 'Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, ja gjøre enda mer, bare døden skal skille meg fra deg.»
36Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
37Så dro Sadok presten, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, kreti og pleti, og lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er så tro som David? Han er kongens svigersønn, leder for din livvakt og respektert i ditt hus.'
3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.
39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.
14Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge. Jeg var tidligere din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener,' da kan du avverge Ahitofels råd for meg.'
7Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.
30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.
24Nå, så sant Herren lever, som har opprettet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus som han har lovt, i dag skal Adonja dø.»
36Jeg er åtti år gammel i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?'
37Din tjener vil bare gå litt lenger over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
38La din tjener få dra tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen og gjør for ham det som synes deg best.'
38Sjimi sa til kongen: «Det du har sagt er godt. Din tjener vil gjøre som min herre kongen har sagt.» Sjimi bodde derfor i Jerusalem lenge.
9David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
23Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker min sjel, søker også din sjel. Hos meg skal du være trygg.'
2David sendte ut folket, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Joabs bror og sønn av Seruja, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil selv gå med dere.'
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
14Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
23David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
28Se, jeg vil vente i ørkenens vadesteder til det kommer beskjed fra dere som gir meg informasjon.'
27Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
23Og hva vi har talt om, du og jeg, se, HERREN er vitne mellom deg og meg for evig.
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
24Som ditt liv var høyt aktet i dag i mine øyne, slik vil mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han vil utfri meg av hver nød."
11Herren sverget en sann ed til David som han ikke vil bryte: 'Av din livmor vil jeg sette en etterkommer på din trone.'