2 Samuelsbok 16:13
Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham.
Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham.
Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
David og hans menn gikk videre på veien, mens Sjim’i gikk langs fjellsiden rett imot ham. Mens han gikk, forbannet han, kastet stein mot ham og strødde støv.
Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.
Så gikk David og hans menn på veien, mens Sjimi gikk langs åssiden på motsatt side og forbannet, kastet steiner på ham og spredde støv.
Mens David og hans menn gikk veien, gikk Sjimi på skråningen av åsen mot ham, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv.
Og mens David og mennene hans gikk videre, gikk Shimei langs åssiden mot ham, og han forbannet ham mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv på ham.
Så gikk David og hans menn videre på veien; men Simei gikk langs fjellet på motsatt side av ham og forbannet og kastet steiner mot ham og kastet støv.
Så gikk David og hans menn videre på veien. Simei gikk ved siden av ham på fjellryggen, forbannet, kastet stein ved hans side, og kastet støv.
Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
Da David og hans menn fortsatte ferden, fulgte Shimei med langs åssiden imot ham, forbandet mens han gikk, kastet steiner på ham og strødde støv.
Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
Så David og hans menn fortsatte på veien mens Sjimi gikk langs fjellet på den andre siden, forbannende mens han gikk, kastet stein og spredde støv.
So David and his men continued along the road, while Shimei kept pace with him on the hillside opposite, cursing and throwing stones and dirt at him.
Saa gik David og hans Mænd paa Veien; men Simei gik paa Siden af Bjerget tvært over for ham flux frem og bandede og slog med Stene tvært over for ham, og støvede med Støvet.
And as David and his men went by the way, Shimei went along on the hill's side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
Mens David og hans menn fortsatte langs veien, gikk Sjimei langs høyden mot dem, forbannet mens han gikk, kastet steiner mot dem og kastet støv.
And as David and his men went by the way, Shimei went along on the hillside opposite him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
And as David and his men went by the way, Shimei went along on the hill's side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
Så dro David og hans menn videre, mens Sjimei gikk langs bakkene overfor dem, og forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
David og hans menn fortsatte på veien, mens Sjimei gikk langs åssiden overfor dem, forbannet og kastet steiner og støv.
Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjime'i gikk langs fjellskråningen motsatt dem, og forbannet mens han gikk, og kastet steiner og støv mot ham.
Så gikk David og hans menn videre, mens Sjimi fulgte dem langs åssiden, ropte forbannelser og kastet steiner og jord etter ham.
So Dauid wente on his waye with his men. But Semei wente on by the mount besyde him, and cursed, and cast stones at him, & threwe clottes of earth.
And as Dauid and his men went by the way, Shimei went by the side of the mountaine ouer against him, and cursed as he went, & threw stones against him, and cast dust.
And as Dauid and his men went by the way, Semei went along on the hilles syde ouer against him, & cursed as he went, and threwe stones at him, and cast duste.
And as David and his men went by the way, Shimei went along on the hill's side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
So David and his men went by the way; and Shimei went along on the hill-side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
And David goeth with his men in the way, and Shimei is going at the side of the hill over-against him, going on, and he revileth, and stoneth with stones over-against him, and hath dusted with dust.
So David and his men went by the way; and Shimei went along on the hill-side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
So David and his men went by the way; and Shimei went along on the hill-side over against him, and cursed as he went, and threw stones at him, and cast dust.
So David and his men went on their way: and Shimei went by the hillside parallel with them, cursing and sending stones and dust at him.
So David and his men went by the way; and Shimei went along on the hillside opposite him, and cursed as he went, threw stones at him, and threw dust.
So David and his men went on their way. But Shimei kept going along the side of the hill opposite him, yelling curses as he threw stones and dirt at them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom.
6Han kastet stein på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle de sterke menn gikk på hver side av ham.
7Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
10Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
11David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'
12Kanskje Herren vil se mitt ubehag og gi meg godt i stedet for hans forbannelse i dag.'
16Så kom kongen tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.
18Tusen menn fra Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med femten av sine sønner og tjue av sine tjenere. De gikk over Jordan før kongen.
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, Benjamineren fra Bahurim. Han forbannet meg med en usedvanlig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: 'Jeg vil ikke drepe deg med sverd.'
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg er den første i dag av hele Josefs hus til å komme ned og møte min herre kongen.'
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
23David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
14Kongen og alle folket som var med ham, kom trett til Jordan og hvilte der.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke gå ut derfra til noe annet sted.
37Den dagen du går ut og krysser Kedrons dal, skal du vite sannelig at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38Sjimi sa til kongen: «Det du har sagt er godt. Din tjener vil gjøre som min herre kongen har sagt.» Sjimi bodde derfor i Jerusalem lenge.
39Men etter tre år rømte to av Sjumis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen av Gat. De fortalte Sjimi og sa: «Dine tjenere er i Gat.»
40Sjimi reiste seg, salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter sine tjenere. Han dro, fant dem og førte dem tilbake fra Gat.
41Det ble fortalt kong Salomo at Sjimi hadde reist fra Jerusalem til Gat og kom tilbake.
42Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa: «Sverget jeg deg ikke ved Herren og advarte deg, sa jeg ikke: Den dagen du går ut og reiser noe annet sted, skal du vite sannelig at du skal dø? Og du sa til meg: 'Det du har sagt er godt, jeg har hørt det.'
41Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
44Kongen sa til Sjimi: «Du vet alt det onde som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David. Derfor skal Herren la din onde gjerning komme tilbake over ditt eget hode.
17Han elsket forbannelse – la den komme over ham; han fant ingen glede i velsignelse – la den være langt fra ham.
18Han kledde seg i forbannelse som sin kappe – la den trenge inn i hans indre som vann og som olje i hans bein.
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
10De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
8Jeg ligger våken og er som en ensom fugl på taket.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og blant dem var alle keretittene, peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, som gikk foran kongen.
28La dem forbanne, men du velsigne; la dem reises opp og la dem bli til skamme, mens din tjener gleder seg.
40De skal føre en mengde opp mot deg, stenke deg med steiner og hugge deg ned med sine sverd.
26David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"
27Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres for den mannen som dreper ham."
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.