1 Samuelsbok 25:21
David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
David had just been saying, "It’s been for nothing that I guarded everything belonging to this man in the wilderness. Nothing was missing, yet he has repaid me evil for good.
Men David havde sagt: Visseligen, jeg haver forgjæves bevaret alt det, denne havde i Ørken, at der savnedes ikke Noget af alt det, som han havde; men han haver betalt mig Ondt for Godt.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath requited me evil for good.
David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
Now David had said, Surely in vain have I protected all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missing of all that belonged to him, and he has repaid me evil for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath requited me evil for good.
David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
But Dauid sayde: Wel, all that this man had in ye wyldernes, haue I kepte for naughte, so that there wanted nothinge of all that he had, and he rewardeth me euell for good.
And Dauid said, In deede I haue kept all in vaine that this fellow had in the wildernesse, so that nothing was missed of all that pertained vnto him: for he hath requited me euill for good.
And Dauid saide: Surelie in vayne haue I kept all that this felow hath in the wildernes, so that nothing was missed of all that pertayned vnto him: and he hath quite me euill for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this [fellow] hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that [pertained] unto him: and he hath requited me evil for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained to him: and he has returned me evil for good.
And David said, `Only, in vain I have kept all that this `one' hath in the wilderness, and nothing hath been looked after of all that he hath, and he turneth back to me evil for good;
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath returned me evil for good.
Now David had said, Surely in vain have I kept all that this fellow hath in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained unto him: and he hath returned me evil for good.
Now David had said, What was the use of my taking care of this man's goods in the waste land, so that there was no loss of anything which was his? he has only given me back evil for good.
Now David had said, "Surely in vain have I kept all that this fellow has in the wilderness, so that nothing was missed of all that pertained to him. He has returned me evil for good.
Now David had been thinking,“In vain I guarded everything that belonged to this man in the wilderness. I didn’t take anything from him. But he has repaid my good with evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Gud ramme Davids fiender hardt om jeg lar en eneste mannbli tilbake til morgenlys fra alt som tilhører Nabal.'
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'
35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
12Kanskje Herren vil se mitt ubehag og gi meg godt i stedet for hans forbannelse i dag.'
19Det manglet ingen, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt for seg. David brakte alt tilbake.
20David tok all sauen og kveget, og de andre drev herden foran ham og sa: Dette er Davids bytte!
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
22Men alle onde og retthaverske menn blant dem som fulgte David, sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi reddet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem ta disse med seg og gå!
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
20Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grav for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
15Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
6Han skal betale fire ganger så mye for den sauen, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.'
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
12De betaler meg ondt for godt og etterlater min sjel i sorg.
7Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
10Da noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død,' og han trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, hvor jeg belønnet ham for nyhetene.
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
5De belønner meg ondt for godt og hat for min kjærlighet.
17Tenk etter og se hva du skal gjøre, for det er bestemt skade over vår herre og hele hans hus. Han er en ussel mann, ingen kan tale til ham.'
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
8David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'
21Herren belønnet meg for min rettferdighet, han betalte meg etter min henders renhet.
11David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
20La dette være Herrens belønning for mine anklagere, de som taler ondt mot min sjel.
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.